17 millioner til mer kompetanse innen tradisjonshåndverk

NTNU har fått 17 millioner kroner fra Kirkebevaringsfondet til å utvikle videreutdanningstilbud for tradisjonshåndverkere. Bevilgningen gjør det mulig å tredoble antall studieplasser innen tradisjonshåndverk.

Flere personer jobber med et laftebygg.
Med bevilgningen fra Kirkebevaringsfondet, kan det bli langt flere fremover som vil beherske tradisjonelle handverksteknikker.

Satsingen skjer i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, og skal gi håndverkere en mer spesialisert og helhetlig kompetanse innen bygningsvern og restaurering.

– Bevilgningen gir oss en unik mulighet til å styrke kapasiteten og møte et økende behov for spesialisert kompetanse, sier instituttleder Daniel Johansen ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU.

Foto av instituttleder ved Institutt for arkitektur og teknologi, Daniel Johansen.
Instituttleder ved Institutt for arkitektur og teknologi, Daniel Johansen, er svært glad for bevilgningen fra Kirkebevaringsfondet. Foto: Eva H. Murvold/NTNU.

Et nasjonalt behov for spesialisert kompetanse

Restaurering av kulturminner krever en annen type kunnskap enn det dagens håndverksutdanninger i stor grad tilbyr. Kirkebevaringsfondet har derfor etterlyst mer spesialiserte utdanningstilbud med større fordypning.

Fondet, som er på 10 milliarder kroner, skal dele ut mellom 300 og 500 millioner kroner årlig over en 30-årsperiode. Målet er å sikre bevaring av Norges kulturhistorisk viktige kirker – et arbeid som samtidig vil fungere som en viktig læringsarena for fremtidens tradisjonshåndverkere.

Å svare på denne utfordringen er avgjørende for å utvikle NTNUs utdanningsportefølje og samtidig møte et tydelig samfunnsbehov.

En investering i bærekraft og bygningsarv

Dyktige håndverkere er avgjørende for å ivareta kulturminner og bygningsarv. Samtidig er økt satsing på restaurering og transformasjon av eksisterende bygg en viktig del av det grønne skiftet.

– Vi må bli bedre på å bruke og videreutvikle det vi allerede har. Det er både mer bærekraftig og gir bedre ressursutnyttelse, sier Johansen.

Satsingen er i tråd med NTNUs overordnede mål om å styrke kompetansen på gjenbruk av eksisterende bygninger – både for å redusere klimagassutslipp, begrense ressursbruk og ta vare på den store mengden høykvalitetsbygg som i dag står ubrukt.

Foto av Daniel Johansen sammen med Kristin Bjørlykke fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (t.v.) og Hanne Grimstveit, Innlandet fylkeskommune/NTNU
Daniel Johansen sammen med Kristin Bjørlykke fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (t.v.) og Hanne Grimstveit, Innlandet fylkeskommune/NTNU. Foto: Eva H. Murvold.

Mot et landsdekkende tilbud

Interessen for programmet er allerede stor, også fra andre fylkeskommuner enn Innlandet. Ambisjonen er å utvikle et landsdekkende, desentralisert utdanningstilbud som kan bidra til et nasjonalt kunnskapsløft innen tradisjonshåndverk.

Gjennom de neste tiårene vil arbeidet med å restaurere kirkene gi verdifull erfaring som også kan overføres til istandsetting av annen eksisterende bebyggelse i Norge.

Kirkebevaringsfondet er en statlig satsing i samarbeid mellom Riksantikvaren, Den Norske kirke og KA, og skal bidra til å sikre både kulturarv og håndverkskompetanse for fremtiden.

NTNU tilbyr i dag en bachelorutdanning i Tradisjonelt bygghandverk.