Musikkteater basert på hjerneforskning

Vi kan nok alle undre oss over dramaet inni hodene våre. Nå spiller noe av aktiviteten i hjernen seg ut på en faktisk scene.

Cellekarakterer fra forestillingen "Cella mi".
Cellekarakterer fra forestillingen "Cella mi". Foto: Kristian Wanvik.

Cella mi er et nyskrevet musikkteater for hele familien, der handlingen er hentet fra innsiden av hjernen og de syngende karakterene representerer ulike celletyper. Kunnskapsgrunnlaget for forestillingen er basert på nevrovitenskapelig forskning ved Kavli-instituttet, NTNU. Vi formidler også mer av denne forskningen i prosjektet Hurra for hjernen!, som er tilgjengelig i forbindelse med forestillingen.

Cella mi er en del av Trondheim kammermusikkfestival og kan oppleves i Olavshallen lørdag 30. september og søndag 1. oktober

Kunst og kunnskap: nyskapende formidling av hjerneforskning

I forestillingen Cella mi er handlingen lagt til hodet til en gutt som faller av sykkelen og skader seg. På scenen møter vi ulike typer hjerneceller som synger om et spennende liv inni hodet. Cella mi er laget etter ide av komponist Bertil Palmar Johansen og forfatter Marit Nicolaysen.

NTNU, ved Institutt for musikk er også involvert i produksjonen. På scenen spilles to av cellene av nåværende sangstudenter ved Institutt for musikk, Malin Meyer Birkeli og Kjersti Elisabeth Pettersen, mens solist Torstein Fosmo, er utdannet samme sted. Også dirigent Eva Holm Foosnæs og operasjef i Trøndelag, Lars Eggen, er utdannet ved Institutt for musikk. Solist Håvard Stensvold underviser ved instituttet.

Bertil Palmar Johansen, som også har sin utdannelse fra NTNU, har med sitt særegne tonespråk og karakteristiske stil, stått sentralt i Trondheims klassiske musikkmiljø i mange tiår og er kjent for fantasifull og variert musikk. Forfatter Marit Nicolaysen garanterer et dramatisk hendelsesforløp, formidlet på en måte som vekker nysgjerrighet, forundring og latter. Både forfatter og komponist har i flere år vært opptatt av å formidle sitt arbeid i skjæringspunktet mellom kunst og vitenskap. Begge kunstnerne har tidligere samarbeidet med nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser. De ønsker å spille ut dramaet om hjernecellene, vise det frem og forklare det på en enkel, forståelig og morsom måte.

Forfatter Marit Nicolaysen har skrevet flere bøker for barn, både fiksjon og sakprosa. Hun er for de fleste mest kjent for bøkene om Svein og rotta. Hennes samarbeid med Edvard Moser og May-Britt Moser strekker seg tilbake til 2011, da hun besøkte dem for å gjøre research til boka Svein og rotta på lab’en. Nicolaysen var også på besøk i 2019, i sammenheng med at hun skrev faktaboka Rotter – verdens verste/beste dyr, der hun blant annet har et kapittel om deres forskning.

– Jeg har hatt stor personlig glede av å samarbeide med May-Britt Moser og Edvard Moser, og jeg har alltid møtt stor velvilje! Jeg tror det sier endel om deres tanker om formidling og det å dele kunnskap, sier Marit Nicolaysen. Foto: Thekla Nyberg/ Trondheim Kammermusikkfestival.

Forfatteren er svært opptatt av å formidle forskning til barn og særlig i våre dager, når mange bruker diverse sosiale medier som informasjonskanal og mye falsk og feil i formasjon florerer.

– Kunnskap om hjernen kan få oss til å forstå oss selv bedre, som for eksempel følelser.
Dessuten er jo hjernen i seg selv et gigantisk og spennende univers. Å få barn og ungdom til å få øynene opp for det, å skape nysgjerrighet, synes jeg er en stor og viktig oppgave, sier forfatteren som også er opptatt av å formidle kunnskap på en morsom måte, noe hun viser både i Cella mi og Hurra for hjernen!.

Professor og leder ved Kavli-instituttet, May-Britt Moser, er på sin side begeistret over musikkteateret Cella mi. Hun mener at koblingen mellom kunst og kunnskapsformidling er særlig god fordi det gir publikum flere knagger som gjør læring lettere.

– Forestillingen Cella mi er et flott tiltak! For å lære og huske er antall knagger man kan henge minnene på viktig. I et musikkteater er det fullt av følelser, musikk og en historie som er lett å huske. Dette gjør at neste gang man leser faglitteratur, så kan disse knaggene være med å lette innlæring av mye mer komplekst stoff, sier hjerneforsker May-Britt Moser.

May-Britt Moser har tro på å koble kunst og forskning sammen i formidling. Foto: TITT Melhuus / Kavli Institute for Systems Neuroscience.

Hurra for hjernen! – aktuell forskningsformidling for hele familien

I forbindelse med forestillingen Cella mi har Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU, i samarbeid med Kavli-instituttet og satsingsområdet NTNU helse, utviklet et unikt formidlingsprosjekt om hjernen for hele familien, Hurra for hjernen!. Formålet med formidlingen er at både publikum som ser forestillingen og andre skal få mulighet til å lære enda mer om den fantastiske hjernen.

Hurra for hjernen!, som også er basert på forskning fra Kavli-instituttet, består av informative og underholdende tekster av forfatter Marit Nicolaysen og fantastiske tegninger av den prisbelønte illustratøren Line Halsnes. Innholdet finnes i et fysisk hefte og på NTNUs nettsider og beskriver ulike nerveceller, samt tids- og stedsansen og en relativt ny oppdagelse som er kalt «smultring-nettverket». Nicolaysen har også skrevet en generell innledning om hjernen som binder alt sammen. Prosjektet er rettet mot hele familien og de fysiske heftene blir delt ut i forbindelse med både de ordinære forestillingene og skoleforestillingene i Olavshallen og i Kimen kulturhus. I visningslokalene har vi også plassert ut store, fargerike plakater med en QR-kode til nettversjonen.

Smultringen, fra Hurra for hjernen!. De fantastiske illustrasjonene er laget av Line Halsnes.


Forfatter Marit Nicolaysen syns det har vært en morsom og givende prosess å jobbe med både forestillingen Cella mi og heftet Hurra for hjernen!.

– Å kunne formidle via forskjellige format og kombinere disse, er ekstra spennende. Forestillingen Cella mi er fargerik og appellerer til mange sanser. Heftet Hurra for hjernen! bringer scenefigurene inn i virkelighetens verden med konkret og korrekt informasjon for dem som vil vite mer. Det har vært veldig spennende å jobbe med de to ulike uttrykkene, sier Marit Nicolaysen som også forteller at samarbeidet med komponist i forbindelse med forestillingen, og illustratør i forbindelse med heftet, også har vært morsomt og givende.

May-Britt Moser mener at formidlingsprosjektet Hurra for hjernen! treffer godt med tanke på hva som er viktig for å kunne lære noe som kan være vanskelig å forstå.

– Når man skal lære noe komplisert er repetisjoner veldig viktig og fortellingene i Hurra for hjernen! gir mulighet til slik repetisjon, sier May-Britt Moser, som også mener at innholdet i heftet har høy kunstnerisk kvalitet.

– Jeg har jo vært fan av Marit Nicolaysen helt fra jeg leste Svein og Rotta-bøkene til ungene da de var små. Hun er en fantastisk forfatter! Tegningene til Line Halsnes er morsomme og viser godt funksjonen til de ulike cellene og cellegruppene som illustreres, sier May-Britt Moser og syns at dette er et flott tiltak som bør applauderes:

– Hjernen vår er det viktigste organet vi har, det skulle bare mangle at barna ikke skulle lære mer om det!


Forestillingen Cella mi en del av programmet under Trondheim Kammermusikkfestival, som foregår fra 24. september til 1. oktober i Trondheim. Foruten ordinære forestillinger i Kimen kulturhus og i Olavshallen, er Cella mi vist som skoleforestillinger i samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS). NTNU samarbeider med DKS og har distribuert fysiske hefter av Hurra for hjernen! til klassene som skal se skoleforestillingene i Trondheim og i Stjørdal.