Fremvoksende teknologier: 25 millioner til avansert infrastruktur 

– Vi er godt i gang med det strategiske arbeidet som peker ut kursen for hvilke fremvoksende teknologier NTNU skal prioritere i årene som kommer. Vi har fått midler fra regjeringen allerede fra 2026, og det er viktig å benytte disse på en god og strategisk måte. Prosjektene vi har valgt understøtter våre sterke fagmiljøer innen fremvoksende teknologier, påpeker Hernes. 

Forskningsminister Sigrun Aasland lanserte i statsbudsjettet i fjor en varig og målrettet satsning på forskning innen fremvoksende teknologier. I 2026 gir regjeringen 25 millioner kroner til satsingen, før beløpet økes til 50 millioner årlig fra 2027. Nå er de første 25 millionene fordelt på fire tverrfaglige infrastrukturprosjekter.    

Hernes er godt fornøyd med søknadene fra fakultetene og prosessen med innstilling av prosjekter for tildeling, som ble gjennomført av Strategisk infrastrukturutvalg (SIU). Til sammen mottok SIU 16 skisser til en samlet verdi på om lag 100 millioner kroner.  

– Det er en tydelig tverrfaglig trend i skissene vi har mottatt, og det er verdt å understreke at det var svært mange verdige skisser. Det lover godt for det videre arbeidet og forskningssatsningen på fremvoksende teknologier at så mange faglige nettverk har funnet sammen og samarbeidet om disse skissene. Det grunnlaget håper vi at fagmiljøene fortsetter å bygge videre på ved nye anledninger, sier prodekan Terese Løvås ved IV, som også leder strategisk infrastrukturutvalg.    

Hvordan forskningssatsingen på fremvoksende teknologier vil bli organisert inkludert tildeling av stillinger og ressurser vil rektor ta stilling til før sommeren, etter at arbeidsgruppen har levert sin anbefaling.   

Dette er infrastrukturprosjektene som har fått støtte:  

• 7,5 millioner til infrastrukturprosjektet x-autonomy: State-of-the-art sensorer og andre komponenter for å produsere avansert elektronikk som inngår blant annet i observasjonspyramiden med koblinger, simulering og infrastruktur.  Dette gir nye muligheter for eksperimentell forsking og unike autonome systemer.  

• 9 millioner til infrastrukturprosjektet Single-cell MS: Høyoppløslige massespektrometere (MS) for analyse av lavmolekylære forbindelser på cellenivå som muliggjør detaljert karakterisering av enkeltceller og mikromiljø. Avanserte sensitive og romlige presise målemetoder er avgjørende for moderne systembiologi og fremvoksende bioteknologier og medisinske teknologier.  

• 4 millioner til infrastrukturprosjektet Neuroscope: Neste generasjons bildebehandling, sanntids kontrollsystem og akustiske enheter i miniatyrformat for overvåking, opptak og manipulering av nevrologisk aktivitet hos levende dyr, i bevegelse, i sanntid.  

• 4,75 millioner infrastrukturprosjektet Ultra: Analyseverktøy som kan spore dynamikk i elektroner og energioverføring, og er nødvendig for kvantekjemi, kvantesensorikk og kvanteteknologier. Utstyret har den tidsfølsomheten som kreves for ultraraske prosesser i molekylære system. Kompletterer investeringen innen kvanteteknologi fra 2025.