Medisinutdanningen ved NTNU er seksårig. De to første årene gjennomføres i Trondheim, men de fire siste kan studentene ta i Levanger eller Ålesund – og nå også på Gjøvik.
Ut i regionene
For fem år siden hadde under 60 prosent av leger som jobbet i Norge norsk utdanning. Andelen var synkende. Grimstad-utvalget anbefalte å opprette flere campuser i tilknytning til dagens fire læresteder i medisin i Norge. Det vil si at universitetene i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo opprettet flere utdanningstilbud, men ikke i byer de allerede hadde hovedsete.
Mere nasjonal utdanning var i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon. I tillegg var det mål i Norge at flere leger ble værende der de utdannes.
Ni nye stillinger
Ved NTNU Gjøvik er det opprettet ni nye stillinger knyttet til medisinutdanningen. Alle stillingene er deltidsstillinger og skal bekles av leger.
I tillegg skal ansatte ved Simuleringssenteret og helsefagutdanningene ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik delta i undervisningen. For eksempel blir det tverrfaglig simulering sammen med sykepleierstudenter og paramedisinstudenter.
Innrykk i august
17. august starter undervisningen. Klasserom klargjøres nå på universitetsområdet (campus) på NTNU Gjøvik og Gjøvik sykehus.
Studentene skal ha praktisk klinisk undervisning i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. På Gjøvik planlegges det undervisning i samarbeid med kommunal legevakt og på sykehjem. I tillegg skal studentene ha undervisning ved sykehusene på Gjøvik, Lillehammer og Hamar.
Samtidig som det legges til rette for felles digital undervisning med NTNU i Trondheim.
Mere klinisk arbeid
Mens de to første studieårene i hovedsak har bestått av teori og noe observasjon i klinikk, blir tredje studieår studentenes første reelle møte med klinisk arbeid. Det vil si direkte i kontakt med pasienter.
Undervisningen er organisert etter LINK-modellen, som står for langsgående integrert klinisk tjeneste. Kort fortalt betyr det at studentene følger flere fag parallelt over lengre tid, og jevnlig returnerer til de samme fagområdene på stadig høyere nivå.
Undervisningen skjer ved at studentene:
- veksler mellom ulike fagområder
- møter pasienter i både sykehus og kommunehelsetjenesten
- deltar aktivt i undersøkelser og behandling
- får gradvis mer ansvar, under tett veiledning
– Dette gir en sterkere sammenheng mellom teori og praksis. Når studentene lærer et fag, møter de samtidig pasienter med relevante diagnoser og problemstillinger, sier studieprogramleder Melanie Rae Simpson.
LINK-modellen er mye brukt i blant annet England og Australia, og NTNU har allerede gode LINK-erfaringer fra Ålesund og Levanger.
Halv uke teori, halv uke praksis
Studentene har 2,5 dager i uka med undervisning på campus eller i eget klasserom ved Gjøvik sykehus, og 2,5 dager med praktisk klinisk undervisning. I kommunehelsetjenesten møter de blant annet sykehjem og legevakt, og senere også helsestasjon og samfunnsmedisin.
I spesialisthelsetjenesten vil studentene har praktisk klinisk undervisning i avdelinger i Sykehus Innlandet. For studentenes første år i Innlandet, som altså er deres tredje studieår, vil denne praktiske undervisningen være på sykehusene på Gjøvik, Hamar og Lillehammer.
Senere skal studentene også ha undervisning på Elverum og på psykiatriske sykehus.
For å lette hverdagen for studentene dekker NTNU kostnader til kollektivtransport mellom studiestedene.
Institutt for helsevitenskap (IHG) ved NTNU Gjøvik har ansvar for den daglige driften, mens det faglige ansvaret ligger ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.
– Interessante stillinger for leger
Noen av legene som ansettes i de ni nye stillingene får mulighet til å kombinere klinisk arbeid med undervisning og forskning.
– Dette er faglig attraktivt, mener vi, samtidig som studentene får tett kontakt med praksisfeltet, sier dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.
Studentkullet som kommer til NTNU Gjøvik høsten 2027, består foreløpig av 26 studenter. Over tid regner NTNU med rundt 20 studenter per kull.
Universitetet i Oslo planlegger også et tilbud for medisinstudenter fra fjerde studieår og som vil ha oppstart høsten 2028. Disse studentene kommer til å gjennomføres de siste tre årene av studiet i Innlandet, med base på Lillehammer.
Når tilbudet er i gang for fullt vil NTNU og UiO ha henholdsvis 80 og 60 medisinstudenter under utdanning i Innlandet.
Ønsker flere leger i regionen
For regionen kan satsingen få stor betydning.
– Medisinutdanningen øker muligheten for at flere leger velger å jobbe i kommuner i vårt distrikt og i Mjøssykehuset. Det nye tilbudet styrker NTNU Gjøvik som utdannings- og forskningsinstitusjon. Studentene vil få gode muligheter til å trene i tverrfaglige team med studenter fra andre helseutdanninger hos oss, sier viserektor Stephen Dobson ved NTNU Gjøvik.
Vil du lese mer? Se desentralisert legeutdanning ved NTNU og Kompetansebroen.
Derfor valgte de medisinutdanning i Trondheim og Gjøvik
I august i år kommer de 12 første medisinstudentene til NTNU Gjøvik. De har tatt de to første studieårene ved NTNU i Trondheim.
Hvorfor medisinutdanningen «LINK» (langsgående integrert klinisk tjeneste), og hvorfor Gjøvik?
Marie Presthus (23), Trondheim:
– LINK er en spennende og litt anderledes måte å ta medisinutdanning på. Jeg er fra Trondheim og ønsket å bo hjemme et par år, samtidig som jeg fikk tid til å forberede meg på et nytt studiested. Det føles godt å flytte bort fra Trondheim hvor jeg har bodd hele livet. Men jeg er også spent på Gjøvik, som er et nytt sted for meg. Utdanningen har jeg hatt som en liten drøm siden videregående. Jeg vil hjelpe mennesker og liker ansvar og å ta avgjørelser, og som også kan gi glede og tilfriskning.
Zeyneb Lelun (22), Kongsberg:
– Jeg valgte Link Gjøvik fordi jeg ønsket meg til Østlandet, med mulighet for å ta helgturer hjem. Utdanningsmodellen hørtes veldig spennende. Det er praksisnær læring i et ellers teoritungt fag. Dessuten viser statistikken fra Nokut at Link-studentene har høye resultater på nasjonal basis. Jeg likte den tette oppfølgingen og veiledningen fra legene i allmennpraksis og spesialhelsetjenesten. Hvorfor medisin? Jeg er interessert i realfag og menneskemøter, og det å yte omsorg er viktig for meg. Hvor jeg jobber er mindre viktig, så lenge det er grei reisevei til familie og et godt arbeidsmiljø.
Kaja Risvand Myrseth (24), Bærum:
– Det å være del av et mindre kull betyr at man blir sett og møter igjen de samme menneskene. Vi føler oss veldig velkomne og ønsket, og det gir en god følelse som stimulerer til læring. Hvorfor medisinutdanning? Det er fint å kunne hjelpe andre, kombinert med faglig tyngde. Jeg er litt nerd. Utdanningen er bred, og vi lærer mye. Hvis jeg tar LIS-perioden (lege i spesialisering) i Innlandet, kan jeg ta et mer gjennomtenkt valg om jeg vil jobbe videre her.
Gina Frøslid-Pettersen (20), Stange:
– Jeg ønsket å komme hjem til Innlandet og familien i Romedal. Jeg valgte LINK også fordi jeg kommer tettere på både medstudenter og undervisere. Det gjør studiet enda mer motiverende. Mange sier at man tar mer ansvar og ikke bare blir én i mengden. Jeg bestemte meg allerede som femåring for yrket, fordi jeg vil hjelpe andre. Det passer meg å jobbe både selvstendig og i fellesskap. Som lege samarbeider man tett, med andre og vi er garantert jobb. Etter utdanningen? Da vil jeg jobbe i Innlandet.