Begrepet inflasjon brukes som regel om at pengene dine blir mindre verdt, men har også relevans i andre sammenhenger. Aksel Kielland har nylig skrevet om kulturen, som i økende grad blir preget av inflasjon (Morgenbladet). Mens man i gamle dager kanskje gikk på kino en gang i halvåret, hadde én TV-kanal og noen få vinylplater i hylla, kunne de enkelte opplevelsene ha skjellsettende betydning. Kanskje ble filmopplevelsen husket for resten av livet. Familieunderholdningen på NRK var allemannseie.
I dag har de fleste tilgang til et uendelig antall kanaler, serier, filmer og strømmetjenester 24/7. Der økonomisk inflasjon handler om at pengene mister sin verdi, kan kulturell inflasjon beskrives som en utvikling der kulturprodukter og medieinnhold gradvis mister sin betydning, slik at man trenger stadig mer kultur for å oppnå samme effekt som før. Konsumet av kultur øker mens utbyttet av den enkelte kulturopplevelsen reduseres.
Men hva har dette med medisinen å gjøre? Jo, British Medical Journal har skrevet om problemene med «Too much medicine», og Legeforeningens kampanje «Kloke valg» handler om det samme; mer er ikke alltid bedre. Tankene mine som lege går selvsagt til Ivan Illichs klassiske bok Medisinsk nemesis, 50 år etter utgivelsen. Illich mente at moderne overdimensjonert medisin kunne skape sykdom (iatrogenese) som for eksempel rusavhengighet av medisiner, unødvendige operative inngrep, sykeliggjøring av hverdagsplager og tap av evne til å takle naturlige plager. Ved å gjøre utfordringer i livsfaser om til medisinske problemer, kan folk miste kontrollen over egen kropp og helse. Helsesystemet skaper et forvrengt bilde av hva helse er, og gjør samfunnet avhengig av eksperthjelp.
I alt 880.000 nordmenn har nå en eller annen form for behandlingsforsikring via private aktører. Det utgjør en 35 prosent økning siden 2021. Dette bidrar til rekordår for private sykehus: Store private aktører melder om rekordresultater. Det er den helprivate andelen (forsikring og egenbetaling) som vokser desidert raskest. I tillegg er antallet av «helsepåvirkere» i sosiale medier i Norge stort og voksende, drevet av en generell trend med økt helse- og kroppsfokus, egosentrisme, samt at flere profilerte aktører og autoriserte fagfolk bruker plattformer som TikTok, Instagram og Snapchat til å nå ut.
I sum ender dette opp med et stort og stadig ekspanderende tilbud av «helsetjenester». Mye av det som skjer på sosiale medier har korte aktualitetsvindu, som motebølger å regne. Endringene innebærer et storstilt tap av en felles oppfatning av hva helse og sykdom er, som tidligere knyttet helsetjenesten og befolkningen sammen. En utvikling der helsekonsumet i økende grad skjer på internett snarere enn i fysiske møter med helsepersonell, endrer måten vi forholder oss til spørsmål om kvalitet på. Hver enkelt helsekontakt mister sin verdi. Vi ser en stadig ekspanderende aktivitet på nett, gjerne i kaninhull for folk med psykiske sykdommer, selvmordsproblematikk, og et økende normalforbruk av medikamenter for livets ubehag blant unge.
Hvor ligger drivkraften til inflasjon på alle disse områdene. Jeg tenker at mye av problemene skyldes den etablerte økonomiske ideologien; økonomisk vekst som alle tings mål, kombinert med en stor vegring mot regulering av skadelig aktivitet. Hvis helsetjenester organiseres som private selskaper, utvikles av dårlig skolerte påvirkere på nett, eller stimuleres med økonomiske insentiver, øker omfanget av «helsetjenester» og medisinsk behandling med tvilsom verdi; som kan kalles medisinsk inflasjon. Målet for mange blir da ikke først og fremst å gi god omsorg og unngå overbehandling, men å tjene penger. Når omfanget øker og kvaliteten forringes, vil det kunne medføre en økende mistillit til medisinsk behandling per se, også til seriøse aktører og offentlige tjenester.
Og mistillit, det er dyrt det.