NTNU har gjennom flere år bygget opp sterke fagmiljøer innen romteknologi. Nå foreslår regjeringen å tilføre universitetet 20 millioner kroner årlig.
Midlene inngår i en koordinert nasjonal innsats der NTNU, UiO, UiB og UiT skal samarbeide om å styrke norsk romteknologi.
I 2027 foreslås det satt av 40 millioner kroner, fordelt likt mellom de fire universitetene. Fra 2028 økes bevilgningen til 80 millioner kroner årlig, noe som innebærer 20 millioner kroner til hvert universitet.
Formålet er å styrke norsk kompetanse, forskning og teknologiutvikling innen et område som blir stadig viktigere for sikkerhet, beredskap, klimaovervåking, kommunikasjon og verdiskaping.
– Regjeringens ambisjon om å styrke Norge innen romteknologi støtter NTNU fult ut og vi takker regjeringen for tilliten, sier rektor Tor Grande
Verdensledende innen småsatellitter
NTNU har gjennom flere år bygget opp kompetanse innen satellittsystemer og romrelatert forskning. Hvert år utdanner universitetet flere titalls kandidater innen romteknologi, og siden 2017 har en rekke doktorgradskandidater fullført utdanningen innen feltet.
Romfartsmiljøet ved NTNU har deltatt i oppskytingen av seks småsatellitter. Arbeidet bidrar til ny kunnskap og teknologi for blant annet hav- og miljøovervåking, samtidig som det bygger kompetanse gjennom forskning og utdanning.
– Norge er internasjonalt ledende på flere områder innen småsatellitter. Skal Norge lykkes som romnasjon, må vi bygge videre på denne kompetansen. Satsingen gir oss et viktig grunnlag for å styrke både forskning, utdanning og innovasjon på feltet, sier Grande
Vil etablere nytt studieprogram
Behovet for kompetanse innen romteknologi er ventet å øke i årene fremover. NTNU arbeider derfor med å utvikle nye studietilbud på området.
– Behovet for romfartskompetanse vil øke i årene som kommer. NTNU utdanner flere titalls kandidater innen romteknologi hvert år. Vi ønsker også å etablere et nytt toårig masterprogram innen satellitt- og droneteknologi fra neste høst.
Han understreker at satsingen også vil kunne styrke samarbeidet mellom akademia, myndigheter og næringslivet.
– Tildelingen gir oss et viktig grunnlag for å styrke vår aktivitet innen romteknologi. Vi ser fram til videre samarbeid både innad i universitetsmiljøene, med myndighetene og ikke minst med relevant næringsliv.
Historisk satellittoppskyting
Bevilgningen kommer kort tid etter den første satellittoppskytingen fra norsk jord. Da ble satellitten FramSat-1 sendt opp fra Andøya som del av en oppskyting gjennomført av det tyske selskapet ISAR Aerospace.
FramSat-1 er utviklet gjennom det studentdrevne prosjektet Orbit NTNU i samarbeid med flere norske fag- og forskningsmiljøer og industripartnere.
Oppskytingen markerte en viktig milepæl for norsk romvirksomhet og demonstrerte hvordan samarbeid mellom studenter, forskere, myndigheter og næringsliv kan bidra til ny teknologiutvikling.
Forventede effekter av satsingen
- Styrket norsk kompetanse og kapasitet innen romteknologi
- Sterkere forskningsmiljøer ved norske universiteter
- Bedre utnyttelse av Norges investeringer i ESA og annen romrelatert infrastruktur
- Økt samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor
- Økt teknologiutvikling, innovasjon og framtidig verdiskaping
- Styrket kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av norsk romvirksomhet