NTNU skal lede en ny, nasjonal forskerskole og er partner i fire av de andre 11 forskerskolene innvilget av Norges forskningsråd. Forskerskolene er et viktig supplement til våre doktorgradsutdanninger, og vil gi ph.d.-kandidatene en bedre og mer arbeidslivsrelevant forskerutdanning.
Av: Janne Østvang, NTNU
Faglige nettverk og økt kvalitet
Forskerskoler er faglige nettverk der universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter deltar, og hvor også industri og næringsliv er koblet på. Ph.d.-kandidatene får tilgang til det faglige nettverket, men også relevante kurs.
Forskerskolene skal bidra til å øke samspillet mellom akademia og andre samfunnsaktører. Forskningsrådet vil støtte forskerskolene med to millioner årlig til drift i inntil åtte år.
– Jeg er svært fornøyd med at forskningsmiljøer ved NTNU skal lede én og bidra inn i flere forskerskoler. NTNU er opptatt av å ha en høy kvalitet i doktorutdanningen. Forskerskolene vil både øke kvaliteten i forskerutdanningene, og bidra til å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for samfunnet, sier prorektor for forskning Tor Grande (foto).
Neste generasjons mikro- og nanoteknologer
Av de totalt 12 nasjonale forskerskolene som fikk finansiering av Forskningsrådet, skal NTNU lede en forskerskole innen mikro- og nanoteknologi:
Research School for Training the Next Generation of Micro- and Nanotechnology Researchers in Norway (TNNN)
– Innen dette fagområdet utdanner vi mange dyktige forskere, men det er ikke alltid like enkelt for dem å finne veien inn i industrien – eller for industrien å forstå hvordan de skal utnytte kompetansen deres, sier professor Pawel Sikorski (foto), Institutt for fysikk, som skal lede den nye forskerskolen.
Mikro- og nanoteknologi er et stort, tverrfaglig område som dekker forskningsdisipliner som kjemi, fysikk, materialteknologi, biologi, elektronikk og medisinsk teknologi. Anvendelsesområdene er også svært store, og inkluderer samfunnsaktuelle tema som batteriteknologi, brenselceller, medisinsk diagnostikk, biomedisinsk forskning og sensorteknologi.
Pawel Sikorski forteller at en viktig oppgave for forskerskolen blir å skape et nettverk av doktorgradskandidater og postdoktorer som jobber med mikro- og nanoteknologi i Norge, samt deres veiledere. Neste skritt blir å knytte dette nettverket opp til relevante forskningsgrupper og industriaktører. De vil også koordinere eksisterende kurs for de unge forskerne, som gis på de forskjellige forskningsinstitusjonene, og gjøre kursene mer tilgjengelig.
Det anslås at det vil være rundt 150-200 deltakere i den nye forskerskolen, hvorav over halvparten av deltakerne er fra NTNU.
Plantebiologi, velferd og digitalisering
Fagmiljøer fra NTNU er også viktige bidragsytere i fire andre nye forskerskoler:
- Photosynthetic Eukaryotes: From Fundamentals to Applications in Biology, Bioproduction and Biotechnology (UiT). Professor Thorsten Hamann, Institutt for biologi, vil være nestleder for forskerskolen.
- Norwegian Research School of Social Work and Child Welfare (UiT). Professor Bente Heggem Kojan, Institutt for sosialt arbeid, vil ta over som leder for forskerskolen midtveis i perioden.
- The Norwegian Research School on Digitalization, Culture and Society (DIGIT) (OsloMet). Forsker Roger Andre Søraa, Institutt for tverrfaglige studier, representerer NTNU i satsingen.
- Norwegian Graduate School in Mathematics and Science Education (UiA). NTNU er partnerinstitusjon og professor Frode Rønning, Institutt for matematiske fag, er med i styret for forskerskolen.