Kjære kolleger, kjære gjester! Velkommen til NTNUs ledersamling.
Jeg har sett fram til ledersamlingen. NTNU er et stort og komplekst universitet og det er viktig å treffes på tvers av organisasjonen. Ledersamlingen er en viktig arena for å diskutere hva som står foran oss i 2025.
Ved årets ledersamling skal vi innom flere tema: strategiprosessen og NTNU i samfunnet, samfunnssikkerhet, forskningsetikk, et ektefødt barn av NTNU fyller 75 år, og til slutt – ledelse under endring. I hverdagen kjenner vi ofte på en ansvarsfølelse som ledere. Vi kjenner på en ansvarsfølelse overfor kolleger og studenter, overfor institusjonen og overfor samfunnet i stort.
Vi går inn i et år hvor vi starter opp en ny åremålsperiode. Enten du er i starten av den, er på slutten av åremålet ditt eller skal søke på et nytt åremål. Vær en leder som får det beste ut av andre. Ikke undervurder hvor mye du kan utrette på et semester – eller for den saks skyld åtte.
I en verden og i et samfunn som er i rask endring, så er det viktig å bevare verdiene og idéene som NTNU er tuftet på. Vi skal ikke forandre hvem vi er. Vi skal tvert imot bygge videre på vår identitet og utvikle oss videre som en akademisk institusjon.
Nå er det omstilling som preger hverdagen til ansatte ved NTNU. For å gjenbruke fjorårets metafor: Glasset er ikke halvtomt eller halvfullt. Det er heldigvis mye mer enn det.Det er mye å glede seg over ved NTNU. Måten vi løser kjerneoppgavene våre på imponerer meg som rektor. Den innsatsen som legges ned av ledere og ansatte ved NTNU detgjenspeiles også i vårt gode omdømme.
Jeg er overbevist om at NTNU og vårt spesielle samfunnsoppdragtrengs mer enn noen gang. Jeg merker også at Draghi-rapporten har endret måten det snakkes om forskning, kompetanse,innovasjon og konkurransekraft på. Det var befriende at forskning var et sentralt tema ved NHOs årskonferanse. Draghi-rapporten har vært en øyeåpner for mange statsledere i Europaog den nye dynamikken i EU som rapporten har skapt må vi bruke til vår fordel også her i Norge.
Dessverre er dagens globale tidsånd preget av at fakta og kunnskap har blitt politisert. Samtidig føles verden ut som en kjempe på leirføtter som knaker i sammenføyningene. Med klimakrise, tap av naturmangfold og konflikter som kommer stadig nærmere oss og hverdagen vår.
I tider som dette er det desto viktigere at samfunnet har institusjoner som står støtt i stormfullt hav. Institusjoner som kan vise vei og gi folk fremtidstro. En hjørnestein som ligger fast. Det er NTNUs rolle i samfunnet. Selv når motbakkene er mange og bratte, så skal vi som et universitet levere kunnskap og kompetanse som tar samfunnet fremover.
Vi har i den siste tiden beveget oss inn mer krevende farvann,og samfunnssikkerhet og beredskap har kommet høyt opp på dagsorden. Verden er ikke så avspent og rolig som det en gang var. Den kunnskapen og kompetansen vi sitter på er det flere som etterspør nå. Også av aktører som ikke vil oss godt.
Prinsippet om «så åpen som mulig, så lukket som nødvendig»betyr derimot ikke at vi skal slutte å delta i den internasjonale kunnskapsdugnaden. Vi tilhører et internasjonalt vitenskapelig fagfelleskap. Men det er ikke bare kunnskap vi skal dele. Vi skal også bruke vårt kritiske blikk og vår uavhengige stemme til søke ny viten. Det er integriteten vår som gjør NTNU til en verdifull samarbeidspartner.
Vi har som landets største universitet et ansvar for å ha forskningsetikken langt fremme i pannen. Både studenter og forskere står ofte i etiske dilemmaer som kan være vanskelige å håndtere. Vi kan ikke garantere at noen ikke trår feil. Men vi skal jobbe godt for å sikre at det gis god opplæring og trening innen forskningsetikk og akademiske normer som gjør én godt rustet. Selv om vi skal jobbe for å unngå feil, så skal vi ikke være redd for å gjøre feil heller. Feil er ofte et utmerket punkt for læring og til forbedring. Det må vi være åpne for.
Den røde tråden i dag handler i stort om to ting: Hvordan overleverer vi et bedre universitet til neste generasjon med NTNUere? Og hvordan bidrar vi til et bedre samfunn for kommende generasjoner? Alt dette henger sammen med hvordan vi velger å utvikle universitetet vårt.
I år skal det meisles ut en ny strategi for NNTU. Det blir kompasset vi skal navigere etter de neste ti årene. Ti år er både kort og lang tid for et universitet. Til sammenligning tar det fem år å utdanne en mastergradsstudent. Vi vet at dette er fem innholdsrike år for studentene våre.
Studietiden består av akademisk motgang og oppturer. Det er kjærester som kommer og går, det er nye venner, verv og opplevelser. Det er ikke nødvendigvis sånn at studentene selv ser sin egen personlige utvikling så tydelig når de står midt opp i det.
Men kandidatene våre har all grunn til å gå ut i arbeidslivet med stor selvtillit. Tilbakemeldingene vi får fra samarbeidspartnere i arbeidslivet er at kandidatene som kommer fra NTNU – har kvaliteter som gjør de godt rustet til et arbeidsliv i endring og med høye forventninger. Det skal vi bygge videre på.
På samme måte som at det tar tid å forme en elev som kommer rett fra videregående til en ferdigutdannet kandidat med mastergrad. Så tar det også tid å utvikle et mangfoldig universitet. NTNU blir ofte beskrevet som et tankskip. Det tar tid før skuta har justert kurs og seiler dit vi vil.
Derfor er det helt nødvendig at vi evner å se strategien både på kort og lang sikt i vårt arbeid. Spørsmålet er: Klarer vi å gjøre strategien relevant for hverdagen til den enkelte? For det er jo alle hverdagene over tid som i sum skal føre til at vi når de målene vi har satt oss.
Det å bygge sterke fagmiljøer det er en tålmodighetsprøve. Det tok nærmere 20 år før fagmiljøet jeg var med å bygge innenfor materialvitenskap virkelig ble internasjonalt anerkjent. Målet var viktig, men stegene vi tok sammen som et fagmiljø var egentlig viktigere.
Jeg mener at våre fagmiljø har det som skal til for å strekke seg mot de beste, men om en ikke er der allerede tar det tid å komme dit. Noe av det viktigste vi gjør som ledere, er å skape handlingsrommet som gjør det mulig for kollegene våre å utvikle seg faglig. Jeg vil anerkjenne først som sist at det er ikke enkelt – spesielt i tider hvor det er knapt medressurser.
De siste årene har vi kjent konsekvensene av fallende bevilgninger fra staten. Samtidig ligger det i kortene at studentkullene blir mindre. For å opprettholde høy kvalitet er det åpenbart at må vi gjøre mindre av noe. For å gjøre det vi velger å gjøre, enda bedre – alltid med kvalitet i fokus.
Jeg vil at dere som ledere inviterer til å tenke nytt rundt hva det kan innebære. Kan for eksempel tilpasning av emneporteføljen bidra til å frigjøre tid og kapasitet for å styrke kvaliteten i utdanning og forskning? Eller er det andre tiltak som vi burde gjøre, men som ikke er på radereren ennå? Her trenger vi ledere som er vågale, kreative og som er gode til å se muligheter.
Rekruttering er kanskje ikke aller høyest på agendaen i omstillingen vi står i nå. Men, husk at vi må ha ambisjoner og forventninger til kandidatene vi skal rekruttere nårrekruttering står for tur (for den tiden kommer tilbake). Vi er avhengig av sultne ansatte som styrker fagmiljøene våre. Husk at hver rekruttering representerer en kjempestor langtidsinvestering.
Vi kommer i løpet av ledersamlingen til å diskutere hva som er de riktige ambisjonene å sette for NTNU. Jeg vil gjerne dele noen tanker jeg har vært opptatt av i mitt første år som rektor ved NTNU.
NTNU er en unik institusjon. Vår teknisk-naturvitenskapligehovedprofil og vår bredde innen disiplinfag og profesjonsfag er et fortrinn. Samfunnet trenger mer tverrfaglig samarbeid og kompetanse for å løse komplekse utfordringer. Her er vi ledende, andre vil prøve å kopiere oss.
En sykepleier eller lærer fra NTNU skal være litt annerledes enn en sykepleier eller lærer fra andre utdannings-institusjoner – nettopp på grunn av profilen vår. Tilsvarende har vi muligheten til å utdanne ingeniører som er litt annerledes enn ingeniører fra rene teknologiske institusjoner.
Vi må dyrke de kvaltitene som gjør oss unike. Campussamlingen er et eksempel på at vi mener alvor med tverrfaglig samarbeid. Eksperter i team er et annet eksempel. Målestokken for NTNU ligger dermed ikke i Norge. Vi kan f.eks. hente inspirasjon fra det tekniske universitet MIT. De ligger på topp i Times Higher education disiplinrankinger innen «Arts and Humanities», «Social Sciences», og «Business and Economics» -MIT – Skal vi la oss inspirere?
NTNU skal på topp ti!
Jeg mener vi må ha høye ambisjoner som et internasjonalt, ledende og forskningsintensivt universitet. Vi gjør det allerede godt når det kommer til å hente hjem midler fra rammeprogrammene til EU. Jeg tror det er fult mulig at NTNU kan gjøre det enda bedre både i innværende rammeprogram – og i det neste rammeprogrammet som er i støpeskjeen.
Vi skal være et lokomotiv som bidrar med banebrytende forskning og innovasjon. Derfor mener jeg at det er fullt mulig for oss å være blant de ti fremste universitetene innenfor forskningsprogrammene til EU.
Det vet jeg at vi kan få til. Noen av de dyktigste menneskene jeg kjenner jobber og studerer ved NTNU. Universitetet vårt er praktisk talt et samfunn i miniatyr som holdes i gang av et bredt spekter med dyktige ansatte. Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Det helt essensielt at vi jobber bevisst med å rekruttere de beste studentene og de beste ansatte. Både nasjonalt og internasjonalt. Det er en viktig jobb som liggerforan oss.
Jeg sa i fjor at avstanden til Hovedbygget på Gløshaugen kan oppleves like langt unna for en ansatt i Gamle Elektro som en på Gjøvik. Som ledere må vi bidra til å gjøre den avstanden kortere. Her trenger vi å hjelpe hverandre. Det handler om å spille hverandre gode. Bygge ned barrierer, respektere hverandres egenart, se andres fagkunnskaper og samarbeide tettere. Mellom mennesker nivåer og enheter. Det er da vi lykkes.
Kjære alle sammen.
Nå skal jeg gå inn for landing.
Vi skal bruke ledersamlingen godt til å diskutere og bli klokere sammen.
Jeg er overbevist om at vi skal komme styrket ut av omstillingen vi står i.
Det er nå vi bygger fundamentet for et NTNU som skal bli en enda bedre utgave av seg selv – det skal også strategien bidra til.
Som ledere skal vi motivere kollegene våre til å jobbe mot ambisjoner som vi kan strekke oss etter.
Jeg ser fram til to spennende dager her på Oppdal med dere.
Med samtaler og diskusjoner som jeg kommer til å lytte nøye til.
Tusen takk for oppmerksomheten.