Hvordan kan ungdom engasjeres i klima og bærekraft på en måte som føles relevant og morsom? Det var spørsmålet NTNU-forskere tok med seg til Voldsløkka skole i Oslo. Gjennom prosjektet har de samarbeidet med over 200 elever og lærere om kreative samskapingsaktiviteter – fra å lage en mosaikk av gjenbruksmaterialer til å utvikle en animert klimasuperhelt.
Det var likevel utvikling av brettspillet som skapte mest entusiasme blant elevene, og det knyttes nå spenning til hvordan det ferdige produktet blir mottatt blant ungdomsskoleelever i andre deler av landet. Brettspillet ble nylig ferdigprodusert, og har nå funnet veien til 10.klasse ved Voldsløkka skole.
Spillet som ble til i klasserommet
I løpet av våren 2024 fikk elever fra 9. og 10. trinn i oppgave å designe egne brettspill med temaet «et bærekraftig nabolag». Resultatet ble 32 ulike spill, fylt med alt fra kollektivtransport og havforurensning til klimakatastrofer og grønne løsninger. Elevene hadde mange bidrag som imponerte forskerne, og på bare noen timer hadde de utviklet spill som det var fullt mulig å spille.
— Det var tydelig at dette var noe de hadde interesse for, og det var motiverende for oss å bli møtt med så mye engasjement, forteller Nienke Bruijning, forskningsassisent ved Institutt for tverrfaglige
kulturstudier ved NTNU. Sammen med resten av NTNU-forskerne tok hun med seg ideene tilbake til Trondheim og utviklet et profesjonelt spill basert på elevenes forslag.
Når lokal kunnskap former forskning
Det var viktig for forskerne å vise at elevenes bidrag faktisk ble tatt på alvor. Ved å ta utgangspunkt i elevenes egne erfaringer og perspektiver, ble spillet og kunnskapen som det formidler både mer engasjerende og mer relevant.
— Det var flott å se hvordan forskning, kunst, lek og humor kunne kombineres så sømløst. Elevene kunne allerede mye om bærekraft, og det var spennende å se at de klarte å oversette denne kunnskapen til et helt annet format, sier Bruijning.
Forskerne i ARV-prosjektet mener dette viser hvorfor samskaping er viktig. Når forskere og lokale aktører utvikler løsninger sammen, blir resultatene bedre tilpasset virkeligheten de skal brukes i. Det gir ikke bare høyere kvalitet på forskningen – det gir også deltakerne eierskap, motivasjon og læring.
— Når vi lytter til dem som faktisk skal bruke løsningene, får vi bedre løsninger», sier Ruth Woods, forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Fra prototype til ferdig spill
Spillet inneholder elementer fra Voldsløkka skole og nærmiljøet – både i grafikk, spørsmål og spillkort. Elevene synes det er stas at skolen nå har fått sitt helt eget spill, og er stolte over å ha bidratt til arbeidet.
— Det var gøy at inspirasjonen kom fra våre egne spill og spørsmål, sa en av elevene etter å ha testet prototypen.
Jørgen Trædal Haukeland, avdelingsleder ved Voldsløkka skole, legger til at prosessen har vært lærerik for elevene, både faglig og sosialt. I tillegg har det vært spennende å jobbe med en prosess fra idé til ferdig produkt.
— Elevene syntes det var stas at spillet hadde blitt produsert opp og mange var positivt overrasket over at det så ut som et «ekte spill». Vi har et spillrom her på skolen hvor spillet skal bli et fast innslag i friminuttene, forteller avdelingslederen.
Spillet ble testet både på Voldsløkka og ved Sverresborg skole i Trondheim. Tilbakemeldingene var overveiende positive, selv om noen syntes reglene var litt mange. NTNU trykket opp 30 eksemplarer av det ferdige spillet og har nå levert det ferdige resultatet til Voldsløkka skole. På spillesken finnes også en QR-kode som lenker til animasjonsfilmen «El-Moose» og en video om elevenes arbeid – en måte å forevige samarbeidet på.
Mer enn bare et spill
Prosjektet viser hvordan forskning kan bli en del av skolehverdagen. Ikke som teori, men som noe elevene selv er med på å forme. Det viser også at samskaping ikke bare er en metode, men en holdning: En vilje til å lytte, tilpasse og bygge kunnskap sammen med dem som kjenner sin egen hverdag best.
— Dette er et eksempel på hvordan vi kan bygge bro mellom forskning, utdanning og samfunn. Og kanskje viktigst av alt: det viser at ungdom har både ideene og engasjementet som trengs for å forme en bærekraftig framtid, sier Woods.