En hjerne som bygger tid

Hjernen din nøyer seg ikke med å passivt registrere tid – den strukturerer den.

May-britt Moser, Ben Kanter og Edvard Moser står med hvert sitt glass i hånden. Det er fint vær og de står ute. De har på seg sommerklær.
May-Britt Moser, Ben Kanter og Edvard Moser er blant forskerne bak den nye oppdagelsen. Øvrige forskere er Christine Marie Lykken og Ignacio Polti. Foto: Sophie Jessica Larson / Kavli-instituttet

This article is also available in English.

Forskere i Moser-gruppen ved Kavli-instituttet på NTNU har avdekket hvordan hjernens hukommelsessystem skaper vår tidsopplevelse. Den nye studien viser at aktiviteten i området av hjernen som skaper vår tidssans (LEC) drifter konstant fremover i et mønster som aldri gjentar seg, selv under søvn. Denne driften er en iboende egenskap ved nettverket – som om hjernen er hardkodet for å fange opp nye inntrykk og opplevelser.

Men når noe meningsfullt eller overraskende skjer, gjør denne driftende aktiviteten et plutselig hopp. Slike hopp fungerer som nevrale bokmerker som deler den kontinuerlige strømmen av opplevelser inn i adskilte hendelser, og gir hver av dem en unik signatur. Dette gjør at hjernen kan lagre opplevelsene som minner og hente dem frem igjen senere.

Mens Mosers tidligere Nobelprisbelønte arbeid avdekket hjernens indre GPS for å kartlegge rom, viser denne nye forskningen hvordan hjernen også vever tidens teppe – slik at vi kan organisere livet i en rekke meningsfulle øyeblikk og minner som vi kan vende tilbake til og lære av.