NTNU-studenter er svært attraktive i jobbmarkedet og kommer seg raskt i arbeid. 66 prosent av NTNU-kandidatene som er i jobb, fikk sin første jobb før de var ferdig med studiene.
Av: Nina Kotte
Det viser NTNUs Kandidatundersøkelse for 2022, der 9000 studenter som ble uteksaminert fra NTNU i tidsrommet 2019–2021 deltok. Tema for undersøkelsen er utsikter til jobb etter studier, utdannelsens relevans for arbeidslivet og hvordan studentene håndterer overgangen mellom studier og arbeidsliv.
– Kandidatundersøkelsen gir NTNU viktig og verdifull innsikt i hvordan kandidatene opplever egen kompetanse når de går ut i arbeidslivet. Den kunnskapen vi får fra de 9000 som deltok i undersøkelsen, skal vi bruke i arbeidet med studiekvalitet og videreutvikling av våre studieprogram, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan.
NTNU-studenter svært attraktive i arbeidsmarkedet
Resultatene fra undersøkelsen viser at kandidatene raskt får seg jobb etter endt utdanning, samt at flere kandidater ved NTNU får jobb før fullførte studier sammenlignet med kandidater ved andre universiteter.
- 66 prosent får jobb før de er ferdig med studiene. For sivilingeniørstudentene er tallet 82%
- 83 prosent har jobb tre måneder etter studieslutt
- 95 prosent har jobb et år etter fullført studie
- Kun 1,8 prosent av kandidatene er jobbsøkere
Store forskjeller mellom fagområdene
Langt de fleste opplever seg som attraktive arbeidstakere og er tilfreds med jobben sin. 75 prosent mener at utdannelsen deres er etterspurt på arbeidsmarkedet – som er en oppgang på ti prosentpoeng siden 2019. Mer enn 80 prosent er tilfredse med sin nåværende stilling og like mange opplever at utdanningen er relevant for nåværende stilling og har gitt dem kompetanse som er viktig i arbeidslivet.
De som mener at utdanningen deres er relevant i nåværende jobb, er også tydelig mer fornøyde med stillingen sin.
Her er det store forskjeller mellom fagområdene. Klart høyest andel som opplever seg etterspurt i arbeidsmarkedet er det blant sivilingeniørene (91 prosent). Lavest andel av kandidater som vurderer sin utdanning som attraktiv på arbeidsmarkedet finner vi ved humaniora og samfunnsvitenskapelige fag (hhv. 44 og 59 prosent). Vi ser også at en noe høyere andel av menn enn kvinner opplever utdanningen sin som etterspurt i arbeidsmarkedet enn kvinner.
Syv av ti oppgir utsikter til karriere som viktig ved valg av utdannelse, mens én av ti oppgir det som uviktig.
– Vi er selvsagt skuffet over en del av resultatene fra årets undersøkelse, sier dekan ved Humanistisk fakultet, Anne Kristine Børresen. For mange av våre kandidater opplever ikke at deres utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet. Dette tar vi på alvor. Det er lagt ned en betydelig innsats for å synliggjøre arbeidslivsrelevansen i våre studieprogram, og vi registrerer heldigvis en liten økning fra forrige kandidatundersøkelse, men vi har fortsatt en vei igjen å gå i dette arbeidet.
Ønsker mer kontakt med arbeidslivet
Kandidatene er mindre fornøyd med hvordan NTNU legger til rette for kontakt med arbeidslivet under utdannelsen. Bare 45 prosent mente de hadde fått god informasjon om hvordan kompetansen deres kunne brukes i arbeidslivet, og bare én av tre mente det var lagt godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet.
De tiltakene flest NTNU-kandidater mener ville gjort dem bedre forberedt til arbeidslivet,
handler om mer nærhet til arbeidslivet, og arbeidslivskontakt
Kontakt med arbeidslivet er en effektiv måte å skaffe seg jobbtilbud på for mange NTNU-studenter. Seks av ti studenter har hatt kontakt med arbeidslivet som en del av utdannelsen – for eksempel i praksis, arbeidserfaring eller når de skrev bachelor- eller masteroppgave. Av disse har tre av ti fått tilbud om jobb hos arbeidsstedet de har jobbet hos.
Det er stor forskjell mellom fagmiljøene også her. Mens halvparten av studentene fra medisin og helse fikk jobbtilbud etter praksis, fikk bare 14 prosent av humaniorastudentene det samme. Fire av ti sivilingeniører fikk tilbud om jobb fra en bedrift de hadde jobbet i eller samarbeidet med under studiet.
Frivillig og lønnet arbeid nyttig
Tre av fire hadde betalt arbeid ved siden av studiene. Fire av ti har drevet med frivillig arbeid.
Syv av ti mener at det betalte arbeidet var nyttig for å få sin første jobb, mens litt over halvparten av de som drev med frivillig arbeid mente denne erfaringen hadde vært nyttig for å lande sin første jobb.
– Kontakt med arbeidslivet har flere gevinster for studentene. I tillegg til økt arbeidsrelevans, ser vi at det også gir gode jobbmuligheter, sier Marit Reitan. På NTNU er det lange tradisjoner for å ha frivillige verv ved siden av studiene, og jeg syns det er spennende at mer enn halvparten av de som har deltatt i studentfrivilligheten opplever det som nyttig for fremtidig jobb også.
Utenlandsopphold
3 av 10 var på utenlandsopphold gjennom studiene. Og igjen skiller sivilingeniørene seg ut: over halvparten av disse har tatt deler av graden ved et lærested i utlandet.
De fleste som hadde hatt et utenlandsopphold mente at de hadde hatt stort personlig utbytte av oppholdet. De opplevde at de ble mer selvstendige og fikk bedre språkferdigheter. Mange mente også at utenlandsoppholdet hadde økt det faglige nivået deres.
Derimot ser vi ikke at et utenlandsopphold øker sjansen for å få jobb etter endt studium. Et mindretall av kandidatene mente at utenlandsoppholdet ble tillagt vekt da de ble ansatt i sin nåværende stilling (34 prosent). Bare 26 prosent sa at de fikk jobbrelevante kontakter i utlandet. Sammenligner vi kandidater som har vært på utenlandsopphold med gjennomsnittet, finner vi at sjansen for å få relevant jobb er den samme enten man har hatt et utenlandsopphold eller ikke.
Les mer om kandidatundersøkelsen
Kontakt: