Forskningsmiljø ved NTNU får fornyet tillit på stor demokratiundersøkelse

– Elevenes lavere forståelse for demokrati og svekkede skolemotivasjon er bekymringsfullt

Joakim og Oddveig sitter på en trapp. Oddveig har på seg en svart genser, og har lyst hår. Joakim har en lys skjorte og briller på seg.
Joakim Caspersen og Oddveig Storstad. Foto: NTNU Samfunnsforskning AS

International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) gjennomføres i en rekke land med formål om å måle hvor godt forberedt unge er til aktiv samfunnsdeltakelse.


Norge har deltatt i alle de tre foregående ICCS-studiene (2009, 2016 og 2022), og med deltakelse i ICCS 2027 kan forskerne analysere endringer i unges demokratiske kompetanse, holdninger og deltakelse som strekker seg over nær to tiår.


ICCS er den viktigste kilden til kunnskap om unges demokratiske kompetanse, holdninger og deltakelse, og formålet er å bidra med analyser og kunnskap som styrker demokrati- og medborgerskapsopplæringen.

Forskningsmiljøene ved NTNU som skal gjennomføre ICCS 2027 er de samme som var norsk studiesenter for ICCS 2022.


– Å forske på unges demokratiforståelse og -deltakelse er både dagsaktuelt, viktig og meningsfullt og vi er derfor veldig glade for at vi får fortsette som ansvarlig for gjennomføringen av den norske delen av ICCS-studien, sier Oddveig Storstad, professor på Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Hva er ICCS?

International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) er en av fem internasjonale utdanningsstudier som Norge deltar i. ICCS (demokratikompetanse), PIRLS (leseferdigheter), ICILS (digital kompetanse) og TIMSS (matematikk og naturfag) er alle koordinert av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), mens PISA (lesing, matematikk og naturfag) er i regi av OECD.   ICCS måler ungdomsskoleelevers kunnskaper om og forståelse av demokrati- og medborgerskap (demokratiforståelse). I Norge svarer elever på 9. trinn på spørsmål om kunnskap, holdninger og engasjement. I tillegg fyller lærere og skoleledere ut egne spørreskjema. I ICCS 2022 deltok et representativt utvalg av 5687 norske elever fordelt på 142 skoler. Dataene for ICCS 2027 samles inn vinteren 2027 og de første resultatene vil bli presentert høsten 2028.

— Tendenser til økt polarisering

Storstad ledet den norske delen av ICCS 2022 og er også Nasjonal forskningskoordinator (NRC) for ICCS 2027.

— Vi ser tendenser til økt polarisering og svekket toleranse for uenighet og det er viktig å få kunnskap om hvordan kanselleringskultur og påvirkning fra sosiale medier generelt og influensere spesielt, utfordrer skolens demokrati- og medborgerskapsopplæring. 

De neste to årene skal det norske teamet samarbeide med forskere fra de andre deltakerlandene, for å utvikle og teste nye spørsmål til spørreskjemaene som representative utvalg av elever, lærere og skoleledere skal fylle ut vinteren 2027.

ICCS 2022 viste en betydelig nedgang i norske elevers demokratiske kompetanse fra 2016, og sammenfaller med svekket skolemotivasjon i samme periode. Dette er noe av det NTNU-forskerne skal følge opp i ICCS 2027.

— At elevene har lavere demokratiforståelse og svekket skolemotivasjon er bekymringsfullt, spesielt med tanke på at kunnskap er helt avgjørende for at unge skal kunne forholde seg kritisk til informasjon på digitale medier, utvikle egne meninger og bygge demokratisk beredskap, sier Joakim Caspersen, forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning og nasjonal datamanager for ICCS 2027.

Ett steg frem og to tilbake

Resultatene fra forrige undersøkelse ble publisert i en rapport i november 2023. Rapporten, kalt «Ett steg frem og to tilbake: Demokratiforståelse, holdninger og deltakelse blant norske ungdomsskoleelever», inneholdt data fra svarene gitt av 5687 elever på 9. trinn ved 142 norske skoler.

Resultatene viser hvordan kunnskapsnivået blant norske elever har utviklet seg gjennom de tre ICCS-syklusene (2009-2016), og hvilken betydning kunnskap har for bygging av en demokratisk beredskap gjennom å stimulere til deltakelse, fremme oppslutning og demokratiske verdier, og øke evnen til å se trusler mot demokratiet. 

Rapporten fikk bred dekning i media, og var utgangspunkt for et seminar der blant annet kunnskapsministeren deltok.

Rapporten ble dekket i følgende medier:

    • Tilstanden i norsk skole: Hva er det elevene prøver å fortelle? Seminar 12/2-2024 med elever, lærere, forskere, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) og leder Geir Røsvoll (UFD), blant flere andre, på NTNUs campus Kalvskinnet
    • Podkasten Forskerpodden, fra NTNU Samfunnsforskning: 14-åringene kan mindre om demokrati enn før. Hvordan påvirkes de av verden rundt dem?