Forskningsprosjekt skal gi viktig kunnskap om fremtidens Mjøsa

Forrige uke fortsatte det tverrfaglige forskningsprosjektet «Digital Mjøsa», der målet er å oppnå bedre kunnskap om hvordan Mjøsa har det nå og kommer til å ha det i fremtiden.

Forskningsfartøy på Mjøsa. Foto
MÅLINGER: Undervannsroboten utfører viktige målinger av Mjøsa som skal brukes i senere analyser. Foto: NTNU / Kenneth Nordahl-Pedersen

Skrevet av Nina Sørlie Nilssen

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU i Gjøvik, NTNU i Trondheim, Gjøvik kommune, Mjøsmuseet og NIVA (Norsk Institutt for vannforskning), der hovedmålet med prosjektet er å oppnå ny vitenskapsbasert kunnskap om tilstanden til Mjøsa.

Den andre forskningsturen

Forskere ute i båt på Mjøsa. Foto
PROSJEKTLEDER: Øyvind Ødegård fra NTNU AMOS leder prosjektet. Her fra forskningsturen i desember i fjor. Foto: Alexander Rostad

Den første forskningsturen ble gjennomført i desember i fjor i Totenvika. Bakgrunnen for forskningsprosjektet er blant annet den rike kulturhistorien til Mjøsa. Innsjøen har vært en viktig trafikkåre i tusenvis av år, og vi vet at på bunnen av Mjøsa ligger det bilvrak, ammunisjon og kanskje til og med spor etter vikingskip. Mjøsa er også en av de mest biologisk forskjellige ferskvannssjøene i Norge med 20 registrerte fiskearter, samt at innsjøen er en kilde til drikkevann for 100.000 mennesker. I dag er miljøforholdene i Mjøsa gode, men dette kan endre seg i fremtiden. Prosjektet skal bidra til modellering av den fysiske og biologiske fremtiden til Mjøsa.  

Onsdag forrige uke var teamet igjen samlet for å fortsette forskningsprosjektet, denne gangen ved Hekshusstranda på Kapp. Mjøsa ble undersøkt med undervannsroboter og undervannsdroner med kameraer og sensorer. Dette med mål om å kartlegge mikrohabitater på grunt vann, for å beskrive den biologiske aktiviteten og miljøet i Mjøsa.  

Øyvind Ødegård fra NTNU AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems) leder prosjektet, og han forteller at de onsdag utførte målinger som skal brukes i senere analyser. 

– Målingene gikk ut på hvordan lyset oppfører seg i vann, og dette målte vi ved å sette ut fargekart og måle disse i forskjellig avstand og forskjellige områder med ulik vannkvalitet.  

Tverrfaglig prosjekt

Prosjektet ledes av NTNU AMOS, som samarbeider med Fargelaboratoriet NTNU i Gjøvik. NIVA deltok også på forskningsturen for å dele av sin kunnskap om området, samt å lære om ny overvåkningsteknologi og dataanalyse som kan gi mulighet for større variasjoner av målinger.    

Ifølge Ødegård er den overliggende filosofien bak prosjektet å utføre forskjellige målinger som berører mange ulike fagfelt.  

– Prosjektet dreier seg om tverrfaglighet som treffer ulike miljøer, på denne måten vil vi skape en helthetlig modell av Mjøsa. Å sette sammen data og informasjon med ulike sensorer, på forskjellige steder over tid, for å skape bedre kunnskap om hvordan Mjøsa har det nå og kommer til å ha det i fremtiden.  Det er dette «Digital Mjøsa» går ut på.  

Deler kunnskap

Samarbeidet mellom de ulike fagmiljøene er sentralt i forskningsprosjektet. Fargepalettene som ble brukt er utarbeidet av Fargelaboratoriet ved NTNU i Gjøvik. Jon Yngve Hardeberg fra Fargelaboratoriet forteller at de har en felles faglig interesse med fagmiljøene i Trondheim når det kommer til den hyperspektrale teknologien som brukes til å ta bilder av Mjøsa. 

– Vi har jobbet mye med dette. AMOS har utviklet en teknologi som brukes under vann og vi har jobbet mye i laboratoriet, dette arbeidet slår vi nå sammen. Vi tror samarbeidet vil føre til god kompetanse og erfaring.  

Forsker holder opp fargepaletter. Foto
FARGEPALETTER: Jon Yngve Hardeberg viser frem fargepalettene som Fargelaboratoriet ved NTNU i Gjøvik har utarbeidet. Foto: NTNU / Kenneth Nordahl-Pedersen

Ifølge Hardeberg har forskerne fra AMOS mest erfaring fra å jobbe i rent og klart saltvann, på større dyp der man kan kontrollere lyset. På grunt ferskvann, som i Mjøsa, er det mer komplekst på grunn av sollys og skittent vann. Her kommer kunnskapen til Fargelaboratoriet inn.  

– Måten vi i Fargelaboratoriet bidrar her, er at vi har utviklet et referanseobjekt som er et fargekart av keramisk materiale. Dette brukes når det tas bilder under vann, og dette kan være utfordrende hvis vannet for eksempel er skittent. Ved hjelp av fargekartet kan vi karakterisere og modellere opptaksprosessen inkludert det hyperspektrale avbildningsutstyret, lysforholdene og vannets optiske egenskaper.  

Bare starten

Dataen, informasjonen og kunnskapen som blir samlet inn under forskningsturene blir brukt til utviklingen av en «digital tvilling», som vil være et rammeverk for videre datahåndtering og analyser.   

Ifølge Ødegård har de ambisjoner om at dette blir et langvarig prosjekt.  

– Dette er bare startfasen og vi har som mål å bruke Mjøs-prosjektet ikke bare for å undersøke Mjøsa, men også for å utvikle metoder og tverrfaglige tilnærminger for å undersøke andre ferskvann og tilsvarende økosystemer i fremtiden. Vi regner med at vi gjennom dette prosjektet erverver kunnskap som vi kan bruke i forskning og forvaltning også ved kysten og andre marine områder.