Colourlab ved Institutt for datateknologi og informatikk og NTNU i Gjøvik, tar en stadig tydeligere posisjon som et av Europas ledende miljøer innen visuell teknologi, kulturarv og medisinsk bildeanalyse.
– Dette er fantastiske resultater. Jeg er stolt og begeistret! Dette viser verdien av god og langsiktig innsats. Gratulerer til hele fagmiljøet, sier dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Thomas Tybell.
I årets tildeling fra EUs Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) får fagmiljøet hele fire nye prosjekter, tre av de som koordinatorer og ett som partner. Koordinatorrollen er en høythengende anerkjennelse i EU‑systemet. De to øvrige prosjektene er tildelt innenfor kategorien Forsknings‑ og innovasjonsprosjekter, også finansiert av EU.
Forskningsprosjektene skal utforske nye metoder innen visuell teknologi, kulturarv og medisinsk bildeanalyse. Samfunnsnytten ligger i å utvikle løsninger som styrker både kulturforvaltning og diagnostiske verktøy i helsevesenet.
– Disse prosjektene vil ikke bare styrke Colourlabs forskningskapasitet, men også bidra til langsiktig faglig utvikling gjennom rekruttering av høyt kvalifiserte doktorgradskandidater, økt internasjonalt samarbeid, samt styrket synlighet i det internasjonale forskningslandskapet, fastslår professor Marius Pedersen. Pedersen er stedfortreder for instituttleder på Gjøvik, samt koordinator for et av de tildelte EU-prosjektene.
Eksepsjonell uttelling, også i europeisk målestokk
– Hatten av til våre dyktige fagfolk ved NTNU. Samlet får NTNU med denne tildelingen muligheten til å rekruttere 27 kompetente fagpersoner i nye doktorgradsstillinger. Det at 12 av disse blir knyttet til fagmiljøet på Gjøvik er rett og slett imponerende, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes.
Årets utlysning i Marie Skłodowska-Curie Actions-programmet (MSCA) var blant de mest konkurranseutsatte til nå. Totalt kom det inn 1616 søknader fra europeiske universiteter, hvor kun 141 prosjekter ble innvilget finansiering. Det gir en tilslagsrate på under ni prosent, noe som understreker nivået av konkurranse i ordningen.
NTNU stod sterkt i denne runden. Universitetet sendte inn 99 søknader til MSCA, hvorav 12 prosjekter ble finansiert. Ni av prosjektene ble innvilget med NTNU som partner, mens tre prosjekter fikk koordinatoransvar. Samtlige koordinatorprosjekter er lagt til Colourlab ved NTNU i Gjøvik.
Innen den mest prestisjefylte delen av ordningen, MSCA Doctoral Networks, gikk fire koordinerte prosjekter til norske institusjoner. Disse tre skal da koordineres av Colourlab.
– Som nasjonalt kontaktpunkt for EUs Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) i over 25 år, har jeg aldri opplevd maken til suksess. At tre Doctoral Networks går til samme fagmiljø som koordinatorer er svært sjelden. Gratulerer til Colourlab, sier Per Magnus Kommandantvold i Norges Forskningsråd.
Et av EUs mest prestisjefylte forskningsprogrammer
De tre forskningsprosjektene som Colourlab koordinerer er alle MSCA Doctoral Networks, det er EUs flaggskip-program for forskerutdanning, internasjonal mobilitet og industrielt samarbeid. Prosjektene finansierer forskerstillinger, kurs, samarbeid på tvers av sektorer og felles utdanningsløp i hele Europa.
– Dette er en anerkjennelse på svært høyt nivå og viser styrken i fagmiljøet på Colorlab. Arbeidet bidrar ikke bare til forskning i verdensklasse, men også til løsninger med stor samfunnsnytte uttaler Stephen Dobson, viserektor ved NTNU i Gjøvik.
At tre av fire norske koordineringsprosjekter i årets runde går til Colourlab, beskrives som en hendelse uten sidestykke i norsk EU-deltakelse. Prosjektene gir norske forskere nøkkelroller i store internasjonale konsortier.
Betydelig økonomisk og strategisk effekt
MSCA-prosjekter ligger i finansiering på 3 til 4 millioner euro hver, avhengig av størrelse og antall forskere. I forbindelse med disse prosjektene vil det bli utdannet totalt 60 doktorgradsstipendiater, 12 av disse blir ansatt ved NTNU og ha arbeidsplassen sin på Colourlab på Gjøvik.
Colourlabs prosjekter representerer dermed en samlet ramme på nærmere to hundre millioner kroner, som vil:
- styrke NTNUs rolle som internasjonal kunnskapsaktør
- finansiere nye forskerstillinger og internasjonal mobilitet
- utvide samarbeid med industri, kulturarvsinstitusjoner og europeiske toppmiljøer
- gi NTNU en lederposisjon innen farge, bildeanalyse og kulturarvsteknologi
- bygge nye koblinger mellom teknologi og helsesektor
Hva skal de forske på, og hva skal oppnås?
Når prosjektene starter opp er ikke helt avklart enda, men trolig i starten av 2027.
Prosjektene som Colourlab koordinerer og er involvert i, skal styrke både industri, helse, kulturarv og samfunnssikkerhet. Ett av prosjektene undersøker hvordan vi kan måle materialers utseende, for å få mer presise og bærekraftige produksjonsprosesser. To av forskningsprosjektene skal utvikle nye metoder for å overvåke og bevare kulturarv ved hjelp av avansert avbildning, digitale tvillinger og miljøvennlige restaureringsteknikker.
Samtidig skal forskerne i ett av prosjektene forbedre medisinsk bildeanalyse for kapselendoskopi, slik at pasienter med mage‑tarmsykdommer kan få raskere og sikrere diagnose.
På sikkerhetsfeltet utvikles forklarbare AI‑verktøy som kan avsløre digital manipulasjon, og nye etiske metoder for aldersvurdering ved europeiske grenser skal sikre rettssikkerhet og bedre beskyttelse av sårbare personer.
Nedenfor er hvert prosjekt beskrevet mer i detalj:
Seks nye EU-prosjekter:
UNCHANGE – UNderstanding change in Cultural HeritAge: the Next Generation of Experts
Over tid vil kulturarvgjenstander som malerier eller skulpturer endre utseende. Det kan være farger som falmer i lyset, sprekker som dannes i overflaten eller luftfuktighet som fremskynder kjemiske reaksjoner. Uansett årsak, er det ønskelig å bremse disse endringene for å kunne bevare mer av vår kulturarv. UNCHANGEs mål er å dokumentere, måle, forstå og forklare disse materielle forandringene som skjer i gjenstander fra vår kulturarv. Prosjektet vil utvikle avbildningsmetoder uten fysiske inngrep, samt forklarende modeller og beregningsverktøy for å dokumentere, analysere og forutsi endringer i kulturarv. Gjennom tett samarbeid med museer, kulturarvinstitusjoner og vitenskapelige partnere vil ph.d.-studenter teste metodene sine på representative casestudier og fremme den digitale transformasjonen av sektoren.
CAPTURE – Improved diagnosis, monitoring and treatment through European doctoral collaboration in capsule endoscopy
Det blir stadig påvist flere mage-tarmlidelser i Europa og med en aldrende befolkning, vil tilfellene mest sannsynlig øke. I dag påvises lidelser som for eksempel tarmkreft i stor grad med bruk av tradisjonell endoskopi, en tidkrevende, dyr og ikke minst ubehagelig metode. En mindre ubehagelig metode er et lite kamera i pilleform som pasienten kan svelge, som deretter tar bilder og video gjennom hele tarmen. Ulempen er dog at videoene kameraet produserer vil være timelange, og har i dag lav bildekvalitet. Dette gjør det vanskelig å detektere patologier, samtidig som det er tidkrevende for en lege å gjennomgå. Derfor skal ph.d.-studentene i CAPTURE-prosjektet utvikle teknologi og metoder for å bedre bildekvalitet, forkorte tiden det tar å analysere opptakene og øke treffsikkerheten i vurderingene. Målet er at flere sykdomstilfeller kan diagnostiseres på et tidlig stadium, slik at man kan sette i gang riktig behandling så tidlig som mulig.
WILD-MAIDN – Why does It Look Different? Material Appearance International Doctoral Network
WILD-MAIDN-prosjektet skal utvikle grunnleggende mål for å beskrive og kvantifisere forskjeller og likheter i materialers utseende slik mennesker faktisk oppfatter dem. Selv om vi vet mye om hvordan lys oppfører seg og hvordan materialer er bygget opp fysisk, mangler vi fortsatt gode og pålitelige måter å vurdere kvaliteter som farge, glans, overflatestruktur, translusens og hvordan materialer føles å ta på. Dette er en stor utfordring for moderne produktdesign og produksjon, særlig innen nye teknologier som 3D-printing, hvor komplekse og skreddersydde produkter, som for eksempel tannproteser, krever høy visuell nøyaktighet. Også her er det 15 ph.d.-studenter som skal jobbe for å løse denne problemstillingen.
GLASSCARE – Green Light for Advanced Solutions in Stained Glass Conservation and Application of Research and Education
Historiske glassmalerier har en sentral plass i Europas kulturarv, vi ser de gjerne som en viktig utsmykking av kirker og katedraler. Disse glassmaleriene er svært skjøre og kan enkelt bli ødelagt av forurensning, klimaendringer eller andre menneskelige påvirkninger. I dag mangler vi gode, standardiserte og bærekraftige løsninger for å dokumentere maleriene, så vel som å bremse degraderingen av glasset. Med bruk av ulike avbildningsmetoder og konserveringsprotokoller, skal ph.d.-studentene i Glass-care utvikle nye metoder for å bedre kunne bevare og restaurere glassmalerier. Resultatene vil styrke Europas kapasitet til å beskytte glassmalerier og sikre at konserveringspraksis utvikler seg i takt med miljømessige påvirkninger og samfunnets behov.
Forsknings‑ og innovasjonsprosjekter:
DEFORM: Deepfake detection and Explainability using FOundation Representation Models
DEFORM er et forskningsprosjekt som tar sikte på å møte den økende utfordringen med deepfakes – kunstig generert eller manipulert lyd, video og bilder som stadig oftere brukes til kriminalitet, feilinformasjon og bedrageri. Slike manipulasjoner utfordrer dagens kriminaltekniske metoder, og det er et presserende behov for nye, mer pålitelige verktøy.
Prosjektet vil utvikle et fleksibelt og praksisnært rammeverk for kunstig intelligens som kan oppdage deepfakes og spore hvor de kommer fra. En sentral nyvinning er forklarbar kunstig intelligens (xAI) på flere nivåer: Verktøyene skal ikke bare gi treff, men også forklare hvordan og hvorfor en analyse er gjort. Dette er avgjørende for tillit og bruk – både for etterforskere, rettsmedisinere, jurister og allmennheten.
DEFORM bygger på nye såkalte foundation models og metoder for å lære fra få eksempler, noe som gjør løsningene robuste og i stand til å tilpasse seg nye manipulasjonsteknikker. Teknologien skal testes og demonstreres i reelle kriminaltekniske miljøer i Europa.
Konsortiet samler ledende forskningsmiljøer, politimyndigheter og rettsmedisinske institutter fra seks europeiske land. Sammen skal de utvikle løsninger som er i tråd med EUs juridiske, etiske og kriminaltekniske krav. Resultatene inkluderer verktøy for analyse av bilde, lyd og video, menneskesentrerte forklaringer, åpne datasett og verktøy som kan tas i bruk bredt.
Gjennom tett samarbeid mellom forskning og praksis, opplæring og aktiv involvering av brukere, vil DEFORM styrke politiets evne til å bekjempe digital kriminalitet – og bidra til økt tillit til kunstig intelligens i samfunnet. Colourlab er koordinator i dette prosjektet.
ELESSAR: Ethical, Legal and unobtrusivE System for Secure Age assessment for border authorities and migration SeRvices
Ved EUs ytre grenser ankommer mange mennesker uten identitetsdokumenter, og det kan være vanskelig å vite hvor gamle de er. Alder er avgjørende, særlig for barn på flukt, fordi den påvirker hvilke rettigheter og hvilken beskyttelse de får. Feil aldersvurdering kan få alvorlige konsekvenser.
ELESSAR-prosjektet utvikler nye og mer skånsomme metoder for aldersvurdering. I stedet for medisinske og invasive tester tar prosjektet i bruk ikkeinngripende løsninger basert på kunstig intelligens. Teknologien analyserer blant annet ansikt, øre, håndflate og blodårer, og kombineres med samtaler og annen relevant informasjon. Målet er ikke å fastslå en helt nøyaktig alder, men å gi et bedre beslutningsgrunnlag – med tydelig synlig usikkerhet.
Et sentralt prinsipp i ELESSAR er respekt for grunnleggende rettigheter. Vurderingene skal skje med informert samtykke, involvering av verge eller juridisk representant, og med hensyn til kjønn, sårbarhet og verdighet. Prosjektet utvikles i samarbeid med grensemyndigheter, jurister og menneskerettighetsorganisasjoner.
På sikt skal ELESSAR bidra til mer rettferdige, åpne og tillitsvekkende grenseprosedyrer i Europa, der teknologi brukes på en ansvarlig og menneskelig måte. Colourlab er partner i dette prosjektet.