De siste dagene er det mange stemmer som har løftet frem en debatt om akademisk frihet, boikott som et virkemiddel og NTNUs rolle i dette. Debatten viser et stort samfunnsengasjement og empati blant studentene, som jeg synes er viktig at vi tar på alvor.
Det er bred enighet i Stortinget om at Israels krigføring bryter med folkeretten. Antallet drepte, sårede og fordrevne i Palestina og Israel sier noe om omfanget av konflikten.
Historiene bak disse tallene gjør sterkt inntrykk. Tanken om en tostatsløsning virker fjernere nå enn på lenge, men vi kan ikke gi opp håpet. Krigshandlingene må avløses med diplomati og dialog.
Vi må bruke forskningsfriheten, ytringsfriheten, og kontaktene våre til å fremme menneskeverd, demokrati og forsoning blant to folk som lever side om side. Kunnskapsdugnaden er global i sin natur, og det er i krevende tider at vi må skjerme den frie forskningen. Det er et prinsipp som vi også deler med kollegene våre ved blant annet UiO og UiB.
Det er særlig tre ting debatten om boikott har kretset rundt ved NTNU. Og det ønsker jeg å kommentere:
- Ikke våpenproduksjon: Det er ingen som kan helgardere seg mot uønsket bruk av kunnskap og kompetanse, men vi inngår ikke samarbeidsavtaler som går på tvers av NTNUs samfunnsoppdrag og våre verdier. Samarbeidet med Kongsberg Gruppen handler om å utdanne, forske og utvikle ny kunnskap om energi og hav – ikke om våpenproduksjon. Samtidig går vi nå grundig gjennom innholdet i hele vår portefølje av samarbeidsavtaler med aktører i arbeidslivet. Dette inkluderer også avtalen med Kongsberg.
- Utvekslingsavtaler: I dag har NTNU en samarbeidsavtale med en institusjon i Palestina og en annen i Israel. Fakultetet som har samarbeidsavtalen med israelske Bezalel Academy of Arts and Desgin har besluttet at avtalen skal avsluttes. Dette er et valg som fagmiljøet ved fakultetet har tatt etter en nøye vurdering.
- Forskningssamarbeid: Den enkelte forsker står fritt til å bestemme hvilke forskningsprosjekter hen ønsker å delta i også prosjekter som inngår i EUs rammeprogram, Horisont Europa. En boikott ville i praksis medført at NTNU måtte ha trukket seg fra alle former for samarbeid som inkluderer israelske forskere. En boikott vil begrense den akademiske friheten til forskere. Et slikt tiltak vil også være et tap for samarbeidspartnere fra andre land, og det vil ha store konsekvenser for NTNU.
Studentene våre løfter en viktig debatt. Det som nå utspiller seg i Palestina er en stor tragedie. Det er fortvilende å se at sivile rammes så hardt.
Samtidig er vår holdning at en akademisk boikott ikke er et egnet virkemiddel for å legge press på Israel. Universitetet skal være en fri talerstol, mennesker skal komme til orde og meninger skal brytes.
Samtidig har vi en rolle overfor samfunnet med å forske og forstå årsakene bak konflikter, og da er vi avhengige av å kunne få i tale representanter for ulike syn.