Islands president: – Vi har en spennende framtid foran oss

Mens verdens finansmarked går i store bølgedaler, var det tid for smulere bølger i Havbassenget på Norsk havteknologisenter denne uka da HKH kronprins Haakon og Islands president Halla Tómasdóttir åpnet et seminar om norsk-islandsk innovasjonssamarbeid.

Tor Grande stor sammen med presidenten fra Island, Halla Tómasdóttir ved Havbassenget til NTNU og Sintef Ocean - bak dem står kronprins Haakon.
Tor Grande tok imot Islands president Halla Tómasdóttir i Havbassenget til NTNU og SINTEF Ocean. Hun kom i følge med HKH kronprins Haakon og en delegasjon fra Innovasjon Norge og Business Iceland. Foto: Lacie Setsaas

Ikke toll, men samarbeid, ikke svart økonomi, men blå økonomi – utvikling av havnæringene – var temaet da delegasjon fra Island besøkte Trondheim og avviklet næringsseminaret Norway and Iceland: Pioneers of Innovation in the Blue Economy.

President Halla Tómasdóttir holdt en engasjert tale om havet, havets helse og plattformer for samarbeid mellom Norge og Island som er pionerer i den blå økonomien. Foto: Lacie Setsaas

Historisk grunn

Rektor Tor Grande åpnet seminaret ved å dra historiske linjer til framtida.

— Både Norge og Island er stolte havnasjoner. Vi er de største eksportørene av villfangst i Europa. Nærheten til havet har gitt både muligheter og utfordringer. Lange tradisjoner for fiske og sjøfart har vært med å forme utviklingen av våre land, åpnet han seminaret sammen med Vegar Johansen, administrerende direktør i SINTEF Ocean.

Han fortsatte:

— Derfor passer det veldig godt at vi møtes her i NTNU og SINTEFs hydrodynamiske laboratorier som både har en lang historie og en løfterik framtid. Siden 1939 har laboratoriene vi befinner oss i nå vært et område for utdanning, forskning og utvikling.

Da, som nå, var det dramatiske og alvorlige tider.

Stolene til kongen og flere statsråd sto tomme under åpningen av Skipsmodelltanken 1.september 1939.

Under åpningen av Skipsmodelltanken den 1. september 1939 skulle kongen og flere statsråder være til stede i Trondheim. I stedet startet 2. verdenskrig da Tyskland invaderte Polen. I bildet fra den dagen står stolene tomme.

— I de kommende årene vil utviklingen av havnæringene bli noe av det viktigste for landene våre. Både å styrke det vi har, men også å utvikle nye innovasjoner og teknologi, sa Grande.

En plattform for nye ideer og samarbeid

Seminaret, som var fullbooket, markerte siste stopp på en tredagers reise for den islandske delegasjonen, som tidligere har vært innom Oslo og gallamiddag på slottet.

Nå var det tid for å treffe Trondheims forsknings- og teknologimiljø, utveksle nyheter og utvikle nettverk omkring Norge og Islands blå økonomi og det grønne skiftet til sjøs.

Kronprinsen ble møtt av islandske studenter som studerer på NTNU. Foto: Lacie Setsaas 
 

Islands president holdt et engasjerende innlegg hvor hun trakk fram spennende selskaper på Island, som har gjort det stort med å utnytte restråstoffer på helt nye måter. Hun nevnte også taredyrkings-industrien som er i tidlig stadium, men som ser ut til å ha både stor vekst og en lys framtid, samt karbonfangst og AI.

— Vår erfaring er at havnæringene kan utvikles bærekraftig i tråd med økosystemer, så lenge man har en løsningsorientert tankegang. Vi må høste ressursene på en måte som gjør verden bedre. Et sterkere Island-Norge samarbeid kan gi en plattform for nye ideer og nye samarbeid, sa Thómasdóttir.

Presidenten viste et tydelig engasjement for havets helse.

— Vår forpliktelse til havets helse må stå fast. Vi kan ikke ha sunne mennesker på en sunn planet uten sunne hav. Havet er kritisk for vår egen og planetens helse.

I Havbassenget hadde SINTEF Ocean satt ut en modell av Hurtigrutens nye nullutslippsfartøy, Sea Zero, som har vært testet her tidligere. Skipet kombinerer batteridrift med moderne seil og solceller.

Vegar Johansen fortalte tilhørerne at dette blir det første helelektriske cruiseskipet i verden. Det skal stå ferdig i 2030.

Spennende nye selskaper

På programmet sto også paneldiskusjoner om full ressursutnyttelse i fiskerinæringen og grønn maritim innovasjon, samt en innovasjonsutstilling med selskaper fra Island og Norge.

I første panel var Kristine Hartmann, tidligere marin teknikk-student, nå administrerende direktør i Salmars Salmon Living Lab blant paneldeltakerne.

Bjørn Egil Asbjørnslett, direktør for NTNU Hav og kyst, et av NTNUs strategiske satsingsområder sammen med tidligere NTNU-student Kristine Hartmann som nå er administrerende direktør i Salmon Living Lab. Foto: Live Oftedahl

I andre panel var stipendiat Anna Hüllein, som forsker på risiko og sikkerhet i forbindelse med elektrifisering av fiskeflåten gjennom prosjektet ZeroKyst på samme institutt.

Tidligere student på industriell økonomi Sven Kolstø, fortalte om sin egen start up OptoScale, som bruker kameraer og kunstig intelligens til å måle fiskevekt, telle lus og vintersår på laks. Neste steg er å utvikle kunstig intelligens til å gi laks optimal fôring og til å overvåke havmiljøet.


Sven Kolstø, tidligere NTNU-student på industriell økonomi med marin retning, har startet OptoScale. Foto: Live Oftedahl

Etter oppstarten i 2015 har de vokst til å være 60 ansatte. De senere årene har selskapet vokst 100 prosent hvert år. Målet er å bli verdensledende.

— Jeg var her og badet i gamle dager! kunne han fortelle om Havbassenget.

Fra Island fikk vi høre om start up-selskapene Sea Growth, som rett og slett dyrker fiskekjøtt i laboratorier, og GreenFish som bruker satellitter og kunstig intelligens til å fortelle fiskere hvor neste fangst mest sannsynlig befinner seg.

Seminaret ble arrangert av Business Iceland og Innovasjon Norge, i tett samarbeid med NTNU Institutt for marin teknikk og SINTEF Ocean.

Norsk havteknologisenter

  • Regjeringen investerer 10, 3 milliarder NOK i tre bygg som er i ferd med å bygges.
  • Det første bygget, Professor Mørchs hus, er innflyttingsklart nå til påsken.
  • Det andre bygget, Bassengbygget, med et stort havbasseng og et sjøgangsbasseng skal stå ferdig i 2029.
  • Det tredje bygget, Arkimedes’ hus, skal bestå av et bygg med mange NTNU-laboratorier for studenter og forskere. Det skal stå ferdig i 2030.
  • SINTEF Ocean har investert i et nytt bygg for marine konstruksjoner og et laboratorium for maritime energisystemer på Torgard sør for Trondheim, hvor brukerutstyret finansieres av regjeringen.
  • I tillegg kommer Fjordlab som er flere ulike laboratorier for autonome skip, maritim testing, marin overvåkning, undervannsoperasjoner og forskning på teknologi i havbruk.
  • Til sammen blir dette et verdensledende senter for utdanning og forskning i marine teknologier.
  • Byggene vil huse 500 studenter og 150 ansatte på NTNU Institutt for marin teknikk, og 300 ansatte i SINTEF Ocean.
  • Norsk havteknologisenter vil ha til sammen 25 laboratorier – på Tyholt, Torgård sør for Trondheim, i Trondheimsfjorden, i Ålesund og på Hitra og Frøya.