Klare sammenhenger mellom egne gener og bakteriefloraen i tarmen

Tarmfloraen vår (mikrobiomet) har stor betydning for helse og sykdom og er blitt et helt sentralt forskningsområde de siste årene. Forskere ved NTNU, Gøteborgs Universitet og Uppsala Universitet har i to koordinerte studier gjennomført den hittil mest omfattende undersøkelsen av sammenhengen mellom individets arvestoff eller genetiske sammensetning (genomet) og tarmfloraen. Begge artiklene ble i dag publisert i Nature Genetics.

Ved å studere 28 000 nordmenn og svensker, har man funnet minst tolv områder på genene våre som påvirker hvilke bakterier som finnes i tarmen og hva de gjør der. Flere av genene er knyttet til grunnleggende prosesser i mage-tarmkanalen, som hvordan næringsstoffer tas opp og hvordan kroppen forholder seg til ulike bakterier.

– Det er utført en omfattende kartlegging av flere hundre bakterier i tarmfloraen for hvert individ og vi har lært mye om hvordan individets genetiske sammensetning påvirker både tarmfloraen og flere konkrete biologiske mekanismer, sier professor Kristian Hveem ved NTNU, leder av den norske studien og av innsamlingen av avføringsprøver fra mer enn 13 000 deltagere i HUNT4. Hos 12 662 av disse har man foretatt en nøyaktig kartlegging av både bakterier og virus i tarmen.

Førsteforfatter Marta Riise Moksnes understreker at dette har vært et meget spennende, men også krevende forskningsfelt å begi seg inn på. – Håpet er at disse sammenhengene mellom genetikk og tarmflora vil være nye og viktige bidrag innen persontilpasset medisin.

– Våre funn tyder på at endringer i sammensetningen av tarmbakteriene er en ny måte å forstå hvordan genetisk risiko påvirker helsen vår, sier Claes Ohlsson, professor ved Universitetet i Gøteborg, som har en helt sentral rolle i dette arbeidet gjennom et tett og pågående samarbeid med NTNU.

En av verdens største biobanker for tarmflora

Biobankene som forskerne har bygget opp er blant de største i verden når det gjelder tarmflora.

-Siden mye av helsen vår er knyttet til tarmfloraen, ønsker vi naturligvis at forskningen vår skal bidra til bedre måter å forebygge og behandle sykdommer på ved å ta hensyn til samspillet mellom gener, tarmbiologi og mikrobiom, sier Tove Fall, professor ved Universitetet i Uppsala og leder av den svenske studien.

Studiene ble utført på totalt 28 669 individer, hvorav 12 662 er deltakere fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og 16 017 fra svenske befolkningsstudier ved Lunds universitet (SCAPIS- Malmö, MOS) og Uppsala universitet (SCAPIS-Uppsala, SIMPLER).

Forskningen har i stor grad blitt finansiert av Hjärte- och lungefonden, det svenske forskningsrådet, Det europeiske forskningsrådet og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen.