— Jeg har undersøkt mulighetene og barrierene for kunstnerisk forskning til å bidra til oppdragsorientert forskning som adresserer samfunnsmessige utfordringer, sier Mari Sanden ved Kunstakademiet i Trondheim, som nylig disputerte med sitt kunstneriske doktorgradsprosjekt From Commissions to Missions: How can artistic research contribute to mission-oriented research that addresses societal challenges?.
Prosjektet er et arbeid innen fagområdet kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid, og Sanden har tatt i bruk kunstneriske teknikker for å undersøke hvordan kunstnerisk forskning kan inngå i, og utfordre, rammene for tverrfaglige EU-prosjekter.
Mer vekt på kunstnerisk forskning i EU
Kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid har hatt sterk vekst de siste tiårene, både i Norge og internasjonalt. På EU-nivå har kunstnerisk forskning fått økende betydning, særlig i møte med samfunnsutfordringer som klimaendringer, digital transformasjon og sosial ulikhet. Særlig gjennom forskningsprogrammene Horizon 2020 og Horizon Europe har kultur, kreativitet og tverrfaglige koblinger mellom kunst, vitenskap og teknologi blitt løftet frem. EU-initiativer som New European Bauhaus fremhever nå behovet for å bygge broer mellom teknologi, vitenskap, kunst og kultur for å løse komplekse samfunnsutfordringer.
I dag inngår kunstnerisk forskning i flere Horizon Europe-prosjekter. Ett av dem er forsknings- og innovasjonsprosjektet PACESETTERS, som koordineres av Kunstakademiet i Trondheim. Mari Sanden er ikke bare fersk doktorgradskandidat, hun er også prosjektleder for dette EU-prosjektet, som har vært en sentral del av hennes doktorgradsarbeid. Professor Florian Schneider er koordinator for PACESETTERS.
PACESETTERS utforsker hvordan kunst og kultur, kreativitet og kulturarv kan bidra til klimaomstillingen. Prosjektet samler partnere og steder, kreative praksiser og forskningsperspektiver som er utenom det vanlige, fra klimaforskere og kunstneriske forskere til bygdeentreprenører, kulturarbeidere og open source-samfunn.
Nytt blikk på «impact» og «instrumentalitet»
Oppdragsorientert forskning, eller mission-oriented research, er sentral i Horizon Europe, der EU-kommisjonen har pekt ut fem globale utfordringer: tilpasning til klimaendringene, bekjempelse av kreft, restaurering av hav, utvikling av karbonnøytrale byer og bevaring av jordsmonn. Denne tilnærmingen utfordrer etablerte ekspertisehierarkier og krever samarbeid på tvers av fag, inkludert kunstnerisk forskning.
— Jeg har lagt vekt på to begrep, «instrumentalitet» og «impact», som er sentrale begreper for å forstå spenningene og mulighetene for kunstnerisk forskning innenfor disse nye rammeverkene. Et sentralt spørsmål i prosjektet har vært hvordan kunstneriske teknikker kan bidra til en utvidet forståelse av impact.
— Det handler ikke bare om hvilken samfunnsmessig effekt kunst og kultur har, men om hvordan kunstnere og forskere kan bidra til kritisk refleksjon rundt hvordan samfunnseffekter måles, evalueres og fremstilles. Hvilke bilder brukes? Hvilke narrativ gjentas? Hvilke etiske og estetiske vurderinger ligger til grunn, sier Sanden.
Hun trekker også frem «instrumentalitet» som er et viktig begrep i kritisk teori, sosiologi og moralfilosofi og viser til skillet mellom egenverdi og bruksverdi. I møte med oppdragsorientert forskning utfordres ideen om kunstens egenverdi og det reiser nye spørsmål.
— Begrepet er viktig å undersøke nå fordi det peker på noe av spenningen mellom grunnforskning og anvendt forskning og mellom kunst, vitenskap og teknologi. Men man kan spørre om frykten for instrumentalitet endrer seg i møte med klimakrisen, når det ikke lenger handler om å maksimere profitt eller tjene et politisk regime, men å bidra til et rettferdig grønt skifte.
Kunsten inn fra start i EU-prosjekter
— En tendens jeg har observert er at kunst og kunstnerisk forskning havner ofte i arbeidspakker for kommunikasjon og formidling, fremfor å være en integrert del av selve forskningen, sier Sanden. Hun mener at kunstnerisk forskning må tenkes inn fra starten både i utforming av prosjektet og i dialog med andre metoder, for å få reell plass. Det gir rom for kreativ utvikling av roller, men krever også faglig og strukturell forståelse, ifølge Sanden.
Sanden følger selv definisjonen av kunstnerisk forskning slik den er formulert av Society for Artistic Research: forskning som skjer gjennom kunsten, og ikke om eller for kunsten.
Hun har særlig arbeidet med kunstneriske teknikker som ofte er fraværende i tverrfaglige forskningsprosjekter, som appropriasjon, ready-mades, parodi og ironi. Disse subversive strategiene, altså metoder som utfordrer eller undergraver etablerte normer og forventninger, utfordrer etablerte formater og kan synliggjøre paradokser og iboende selvmotsigelser, men er ofte krevende å kombinere med målorientert forskningslogikk. Likevel mener Sanden at slike kunstneriske metoder har en viktig rolle i forskningssamarbeid, særlig når de inviterer til kritisk refleksjon og etisk kompleksitet.
Kunstnerisk appropriasjon som kritisk verktøy
Resultatet av Sandens doktorgradsprosjekt er en utstilling og en håndbok med tittelen The Golden Ladder of Instrumentality Tolerance. Håndboken er en kunstnerisk appropriasjon av TRL-modellen (Technology Readiness Level), som i EU brukes for å evaluere modenhetsgrad på teknologi – fra idéstadium til implementert og kommersiell løsning.
— The Golden Ladder er et verktøy for kritisk refleksjon over hvordan vi vurderer forskning og verdiskaping, forklarer Sanden. Gjennom kunstneriske strategier som appropriasjon, altså å låne, endre eller sette eksisterende ideer og objekter inn i nye sammenhenger, utfordres etablerte måter å måle forskningsprosjekters samfunnsnytte og effekt på.
— Jeg håper at håndboken The Golden Ladder of Instrumentality Tolerance kan være et praktisk verktøy i tverrfaglige samarbeidsprosjekter som går på tvers av kunst- og vitenskapsfelt, for å synliggjøre noen underliggende forskjeller og holdninger til instrumentalitet, verdiskaping og ideer om samfunnsnytte, sier Sanden. Hun forteller at håndboken The Golden Ladder of Instrumentality Tolerance skal videreutvikles i dialog med partnere og deltakere i PACESETTERS-prosjektet, hvor ulike fag og praksiser settes i spill med hverandre.
— Hvordan vi måler, evaluerer og fremstiller «impact» i en grønn og rettferdig omstilling er et utrolig viktig tema som strekker seg langt utover administrative oppgaver og har politiske, etiske og estetiske implikasjoner, sier Sanden og nevner «grønnvasking» som et eksempel på dette.
Hun mener kunst kan spille en viktig rolle i slike prosesser.
— Kunstneriske teknikker og perspektiv kan bidra med kritisk engasjement i de kreative og fortolkende aspektene ved impact-evaluering, sier Sanden og trekker frem som et eksempel hvordan Digital Tvilling-teknologi, der sanntidsdata fra sensorer brukes til å simulere og optimalisere byutvikling, kan gi et tilsynelatende nøytralt bilde av virkeligheten.
— Kunst kan stille spørsmål ved hva som holdes utenfor slike fremstillinger, og dermed gjøre usynlige eller marginaliserte perspektiv synlige, sier Mari Sanden.
Bakgrunn for prosjektet
Sanden har vært engasjert i kunstens rolle i samfunnet siden hun deltok i prosjektet Divisions: The Charismatic Self and Hybrid Divisions of Labour (2014–2017), ledet av professor Florian Schneider ved Kunstakademiet i Trondheim.
— Vi undersøkte hvordan kunsten og kunstnerens rolle formes i et post-industrielt samfunn, med særlig søkelys på kreativ industri og kunnskapsproduksjon. Etter hvert ble også vitenskapens rolle i samfunnet et viktig tema – særlig i møte med klimakrisen og en post-truth-tid.
Hun forteller at ph.d.-prosjektet tok form samtidig som Horizon Europe-programmet ble utviklet:
— Jeg ble nysgjerrig på om det nye rammeverket, som skulle løfte samfunnsutfordringer ut av disiplin-siloene og inn i tverrfaglige sammenhenger, kunne åpne nye muligheter for kunstnerisk forskning. Eller om vektleggingen av anvendbarhet og nytte ville gjøre det vanskeligere å delta.