Det tyskerne opplever, kan bli en forsmak på noe Møre og Romsdal kan stå overfor i flere sektorer, dersom det ikke satses på bredden av kompetansen regionen må ha i årene som kommer. Verden er i endring og skift som påvirker oss skjer nesten fra dag til dag.
På Nordvestlandet er det tradisjon for å være fremsynt, oppdatert, allsidig og nysgjerrig på ny teknologi. Overført til ny tid så handler det om innovasjon, nyskaping og god læringskultur for å unngå stagnasjon. Kan dette fortsatt være oppnåelig om det fremover blir mangel på folk?
Investere i hele laget
I årene som kommer blir det like viktig å satse på lærlinger og studenter i høyere utdanning, som å gi egne ansatte etter- og videreutdanning. Førerløse båter konstruert i Norge må ha både flinke, faglærte skipselektrikere og dyktige universitetsutdannede programmerere som utvikler algoritmene båtene blir styrt med.
Arbeidsplasser oppstår i helt nye næringer, mens omstilling treffer hovedsakelig næringene vi allerede har. Se hvordan digitaliseringen har gitt bilmekanikere helt andre oppgaver enn før. Bankansatte har med innføring av digitale tjenester på nett og mobil opplevd tilsvarende. Omstillingen er også på full fart inn i tradisjonell industri.
Vi behøver hele laget for å holde tritt og være konkurransedyktige som et land.
Gjennom hele læringslivet
NTNU-studentene, uansett hvilken grad de tar, er og blir de beste kanalene vi har for kunnskapsspredning ut til arbeids- og næringslivet. Dette blir arbeidstakere som er satt i stand til å hente fra den globale teknologifronten, og finne frem til det beste i verden av organisering, teknologi og produkt for langsiktig produktivitetsvekst.
Møre og Romsdal har med sin utadrettede virksomhet et særlig behov for arbeidstakere som er opplært til å hente inn kunnskap fra omverdenen. Samtidig må alle mer enn noen gang fylle på med mer kunnskap gjennom hele læringslivet og noen må kunne svært mye.
Tappe kunnskapskapital
Statistikk fra NAV viser positivt at antallet doktorgradskandidater har økt med 85 prosent fra 2019 til 2024 i Møre og Romsdal. Det var 185 slike personer registrert i fjor i fylket, men det erfares at få lokalt sikrer seg disse spesialistene som ressurs.
Når de som har fullført doktorgrad ønsker å bli i fylket opplever de vansker med å finne arbeid, og noen ganger av andre årsaker enn fag. Det kan for eksempel være språkvansker eller de finner ingen aktuelle stillinger å søke på. Da reiser disse forskerne herfra. Nødvendig kompetansekraft blir stille tappet for høyt utdannede og allsidige problemløsere, innovatører og strateger.
Doktor i arbeid
Med god utnyttelse av hele laget fra lærling til forsker er det flere ordninger som kan brukes i større grad. Eksempelvis ordninger fra Forskningsrådet som motiverer til konkurransekraft og innovasjon. De satte inn 123 millioner kroner i støtte for næringslivstilknyttede doktorgradsprosjekter i 2025 (nærings-ph.d.) og 120 millioner kroner til støtte for doktorgradsprosjekter i offentlig sektor. Da fristen gikk ut i mars, var det seks søknader fordelt på de to ordningene, som kom fra Møre og Romsdal.
NTNU bistår gjerne arbeidsgivere som kan tenke seg å gå inn i ulike støtteordninger som kan gi deres ansatte en unik mulighet.
Se og utfylle hverandre
Ny kompetanse er ikke lenger det samme som å skifte ut folk. Det norske utdanningssystemet har et ansvar for å dekke kompetansebehov i samfunnet, men det er ikke alt som kan løses den veien. Arbeidslivet har også et stort ansvar for å tiltrekke seg arbeidskraft, holde på og videreutvikle sine ansatte slik at de er faglig oppdaterte.
Vi tror at vi sammen kan bli enda bedre på det.
Tilbudene, spesielt innen etter- og videreutdanning, bør være så fleksible at det å studere lar seg gjennomføre kombinert med jobb. NTNU som tilbyder gir handlingsrommet som gjør dette mulig å få til. Men vi er avhengig av at virksomheter fra hele fylket kommer oss i møte, slik at vi får vise dem hva vi har, og slik at de kan formidle fortløpende til oss hva de har behov for.
Om det er vanskelig å få oversikt på ulike kompetanseinvesteringer og finansieringskilder kan vi her på universitetet være en støtte. Det samme gjelder for hver enkelt som vurderer et utdanningsløp. Studieveilederne våre er her for å hjelpe, slik at hverdagen kan gå opp mellom jobb, privatliv og påfyll av kompetanse. Virksomheter med en god læringskultur legger til rette for permisjoner og støtteordninger og har konkrete planer for kompetanseheving av arbeidstakerne.
Om vi samarbeider bedre enn noen gang før og hjelper hverandre med å finne frem, da kan vi gjøre enda mer av det vi allerede er gode på.