Maritim totalberedskap – totalt uforberedt?

Norge står om kort tid overfor en kritisk mangel på sjøfolk, en utfordring som blir akutt dersom det oppstår krise eller krig. Vår sjøfartsnasjon er avhengig av norske skip som opererer trygt og effektivt, både i handel og forsvar.

Kvinne styrer båt.
Vi nærmer oss kritisk mangel på sjøfolk i Norge. Foto: Børge Sandnes NTNU.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens mening.

Skrevet av
Andreas Nygard Madsen
Andreas Nygard Madsen Førsteamanuensis, Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk. NTNU.
Dag Rutledal Førsteamanuensis, Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk. NTNU.
Arnt Myrheim-Holm
Arnt Myrheim-Holm Førsteamanuensis, Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk. NTNU.

Akkurat nå ser vi en tydelig trend innen arbeidsmarkedet ute på havet der sjøfolk tilbringer kortere tid i sine stillinger om bord, før de går over til andre yrker. Allerede er tilgangen på erfarne sjøfolk begrenset i alle stillinger om bord. Om ikke lenge går veteranene på land for godt.

En kan ta seg i å lengte tilbake til tida med stabil snø i skibakken og kald krig. De fleste ser likevel at vi har en helt annen situasjon som nå utfolder seg. Etter flere år med nedrustning må norsk forsvar igjen styrkes.

Største oppbemanning i historien

Langtidsplan og mål på kort sikt er satt: Det skal bygges 28 nye fartøy, der Sjøforsvaret må rekruttere 1300 nye ansatte i løpet av få år! I september sa Sjef Sjøforsvar, konteadmiral Oliver Berdal at de står foran en av de største oppbemanningene i historien.

Bemanningsbehovet overstiger helt klart kapasiteten innenfor Forsvarets egne avgrensede utdanningsinstitusjoner. Det enorme bemanningsbehovet setter Sjøforsvaret i direkte konkurranse med det sivile arbeidsmarkedet, som allerede sliter med stor mangel på personell. Hvor ofte har vi vel ikke registrert lokale ferger som må ligge til kai på grunn av mannskapsmangel?

I den norske flåten arbeider omtrent 2000 russiske sjøfolk, i tillegg kvinner og menn fra andre nasjoner som Norge ikke kan regne med i en krisesituasjon. Sjømannsforbundet har advart om at en krigssituasjon gir bemanningskrise, og viser også til at det faktisk ikke foreligger noen plan for bemanning av den norske flåten i krig.

Sjøfolk får god utdanning her

Innen maritim utdanning er regionen på Sunnmøre kanskje den største tilbyderen av god utdanning til sjøfolk. I dette har Campus Ålesund en helt unik posisjon med sin nærhet til maritim utdanning. Her har vi universitetet NTNU, NTNU Ocean Training AS, Norsk Maritimt kompetansesenter (NMK), Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), Maritimt Forum Nordvest, Fagskolen i Møre og Romsdal, sammen med Ålesund videregående skole og Borgund vidaregåande skule. Vi er tett på hverandre og sammen.

Hindringer for nye studieplasser

Hvert år er det gode søkertall og ventelister på våre maritime studieplasser, men manglende midler er et hinder i å opprette flere. Økt bevilling er nødvendig både for dagens bemanningsbehov, og for bidrag til solid forebygging av en fremtidig maritim krisesituasjon.

Enkelte forledes til å tro at dagens teknologi alene eller teknologiutvikling blir løsningen på maritim bemanningskrise. Det stemmer ikke. Å utvikle bedre maritim teknologi vil være en vesentlig støtte, men til syvende og sist er det mennesket som gjør de operasjonelle vurderingene. Slik vil det være på havet i lang tid fremover.

I møtet med utfordringen er det på Campus Ålesund alt i gang et helt unikt samarbeid mellom akademia, forskning og næringsliv. Vi har sett utfordringene som den maritime bransjen står ovenfor. Vi har sett at god maritim beredskapsutdanning blir viktig for norsk totalberedskap. Vi gjør mer av det vi alt er gode på.

Behov for regjerningsbestilling

Et enstemmig Kompetanse- og næringsutvalg i Møre og Romsdal vedtok den 5. desember en uttalelse som understreket hvor viktig dette nye samarbeidet er, og at «regjering og Storting må sørge for å finansiere oppbygging av nødvendig kompetanse og rekruttering gjennom militært-sivilt utdanningssamarbeid for å auke beredskapen og kunne innfri forsvarsløftet og nå vedtatte mål innan 2036”.

Fylkespolitikerne i Møre og Romsdal har her gjort et svært klokt vedtak, men ansvaret kan ikke et fylke ta alene. Det må til en grunnleggende oppfølging med tydelig bestilling fra vår regjering, uten står Norge omtrent totalt uforberedt.  

Bygge maritim beredskap nå

Kapasiteten som våre nåværende og fremtidige sjøfolk utgjør en stor styrke, men den kan ikke settes på vent. Fremtidens beredskap må bygges nå. Ved Campus Ålesund er vi klare til å levere når det virkelig gjelder, er den norske regjering det samme?

Å sikre Norges maritime totalberedskap krever målrettede tiltak og reelle investeringer i maritim beredskapskompetanse, kapasitet og samarbeid. På Sunnmøre har vi kunnskap, vilje og struktur på plass. Staten må prioritere og sørge for at ord blir til handling. Om Norge skal møte morgendagens utfordringer til havs, må maritim utdanning, rekruttering og forskning få det fokuset som fortjenes.

Fremtiden venter ikke – og det kan heller ikke vi.