Nå tar arkeologer og rettsmedisinere over det videre arbeidet med å gå gjennom det skjøre materialet. Levningene ble funnet av foreningen Æresgjeld utenfor Nesodden i desember 2024. Der lå de i en trekasse på bunnen av fjorden. Dermed var en av de mange skjulte gravene med motstandsmenn som ble henrettet under krigen, funnet.
Sikre at levninger håndteres verdig
Foreningen varslet politiet som fikk oversendt dokumentasjon og videopptak gjort av en ROV, som er et fjernstyrt undervannsfartøy. Etter en offentlig anbudsperiode på nesten 2 år, besluttet politiet at bergingsoppdraget skulle gå til NTNU. Forskningsfartøyet Gunnerus har spesialkompetanse på undervannsoperasjoner, inkludert bruk av ROV.
Et team fra AUR-Lab, Laboratoriet for anvendt undervannsrobotikk ved NTNU, stod for selve hevingen av kassen fra 70 meters dyp.
Henter ut DNA for identifisering
– Det har vært litt vanskelig å planlegge med begrenset informasjon, sier NTNUs Inger Margaret Jennings, til Aftenposten.
Jennings er koordinator for NTNU SeaLab og FF Gunnerus. Å få massegraven opp var et komplisert arbeid. Jennings fortalte til avisen at teamet brukte dagene før operasjonen til å kartlegge området, for å få mer kunnskap om hva de trengte av tid. Planen var at så mye som mulig av trekassen skulle bli med opp, inne i den gule beholderen som ble løftet opp på dekket av FF Gunnerus ved 15-tiden onsdag 29. april. Hevingen har skjedd i tett samarbeid mellom politiet og fagmiljøene om bord, og torsdag ble altså alt løftet skånsomt opp av fjorden.
Videre til Oslo universitetssykehus
– Når levningene er hevet og sikret, sendes de videre til Oslo universitetssykehus. Målet er å hente ut DNA som kan gjøre det mulig å identifisere de avdøde, sier seksjonsleder Knut-Aleksander Hymer i Øst politidistrikt til Aftenposten.
Det er ikke mulig å anslå hvor lang tid arbeidet vil ta. De pårørende er sporet opp og politiet har innhentet DNA-prøver fra alle familiene.
Gravene ble forsøkt skjult
Rundt 420 nordmenn ble henrettet av tyske militære styrker og det norske Statspolitiet under krigen. I løpet av det siste krigsåret ble 42 norske motstandsmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten på Akershus festning. Etter henrettelsene ble noen kremert, mens andre ble dumpet i tre trekasser i Oslofjorden.
De fleste av disse gravene ble forsøkt skjult. Dette er noen av de mest alvorlige hendelsene i okkupasjonstidens historie. Etter krigen gjennomførte politiet et arbeid for å finne gravstedene, og mange ble lokalisert. Likevel er det fortsatt savnede gravsteder, skriver Øst politidistrikt på sine nettsider.
Aftenposten skrev i april at kassen trolig inneholder levninger av motstandsmenn som ble henrettet på Akershus festning i 1945.
Forskningsfartøyet «Gunnerus» utenfor Nesodden denne uka. Onsdag 29. april utførte et spesialteam fra NTNU et historisk oppdrag for å berge levninger av krigsofre, i samarbeid med politi, arkeologer og andre eksperter.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– De betalte den høyeste prisen
– De henrettede betalte den høyeste prisen under krigen. Foreningen Æresgjeld har gjort et viktig arbeid med å finne og dokumentere disse skjebnene. Nå håper vi at hevingen, identifisering og begravelse vil være en verdig avslutning, sier politimester Cecilie Lilaas-Skari.
Hvis arbeidet med identifisering lykkes, vil videre håndtering av levningene skje i dialog med pårørende og gravferdsmyndigheter. Foreningen Æresgjeld håper hevingen av trekassen med levningene kan gi hele svaret om de henrettede motstandsmennene.
Aldri gjort i Norge
– Det har aldri vært gjort noe lignende i Norge, sier Gunvald Øyna, til Aftenposten. Han er nestleder i foreningen Æresgjeld, som gjorde det historisk viktige funnet.
– Vi er overlykkelige for at vi er kommet så langt, sier Øyna. Foreningen skal fortsette søket i Oslofjorden. Det er ytterligere to kasser som ennå ikke er funnet
AUR-Lab, NTNU SeaLab og FF Gunnerus:
AUR-Lab ble grunnlagt i 2009 og er et tverrfaglig samarbeid mellom flere fakultet på NTNU. Miljøet jobber for å fremme bruken av undervannsrobotikk i grunnleggende ingeniørfag og forskning på tvers av fagretninger og industrier. I dag er laboratoriet en del av Institutt for marin teknikk (IMT), NTNU SINTEF OceanLab-prosjektet og Fjordlab. AUR-Lab utvikler og vedlikeholder en portefølje av robotplattformer for marin forskning, som fjernstyrte undervannsfarkoster, selvkjørende overflate- og undervannsfarkoster og hybrider som slangeroboten Eelume.
NTNU SeaLab er et tverrfaglig forskningssenter innen NTNUs strategiske satsing på Havromsvitenskap og teknologi. Senteret gjennomfører forsknings- og undervisningsaktivitet innen marin biologi. Hovedområdene er akvakultur og akvakulturteknologi, marin bioteknologi og prosessering av marine bioressurser, marin miljøforurensning og marin teknologi med utforskning av havområder og utforskning.
NTNUs forskningsfartøy FF «Gunnerus» feirer 20 år i år. Båten ble bestilt (NTNU) for å drive forskning på havbruk og marine miljøer. Den tok over som universitetets forskningsfartøy etter FF «Harry Borthen».«Gunnerus» er oppkalt etter Johan Ernst Gunnerus (1718–73), som også var en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Han var biskop i Trondheim, og i tillegg aktiv vitenskapsmann og forsker innen zoologi og botanikk.