– Ikke forvent deg et bilspill, sier Hans Martin Lilleby.
Han er teknisk ansvarlig ved Senter for simulering og pasientsikkerhet ved Institutt for helsevitenskap på NTNU i Gjøvik.
Må gjenta øvelser
For den nye kjøresimulatoren som nå skal tas i bruk, handler om trygg, effektiv kjøring for utrykningskjøretøy. Du får ikke startet før bilbeltet er på og rett kjørestilling er inntatt.
Ut fra studentenes ferdigheter velges utfordringer. Oppdager den svenskproduserte simulatoren svakheter i kjøringen, får de beskjed om å gjenta øvelsene.
Studentene på paramedisin-utdanningen må ha førerkort klasse B. De må også bestå test i sikker kjøring i regi av Kjøreskolen i Sykehuset Innlandet. Dette må være godkjent før de kan begynne på kurset hos NTNU i utrykningskjøring og som heter K160.
Men en del studenter har liten erfaring med å kjøre bil. De som ikke har ferdigheter til å ta testen, eller som må ta prøven på nytt, må ha kjøretimer. Dette betales av NTNU.
Nå skal utgiftene til NTNU ned og studentenes ferdigheter opp. Og her kommer kjøresimulatoren inn.
Unngår farlige hendelser
– Dette var realistiske og gode øvelser, sier Lars Ivar Slinning (28).
Han er andreårsstudent på paramedisin. Og vet litt om hva utrykningskjøring handler om. Han har kveldsvakter på Hamar legevaktbil og er sjåfør hos Brumunddal Røde Kors, som også har betalt K160-kurset for ham tidligere.
Slinning fremhever at med simulatoren kan de gjøre feil, uten at det blir farlige situasjoner i trafikken eller bulker.
– Erfaringene til studentene varierer, men uansett nivå er det aldri feil med trening, sier Slinning.
Skal lære av erfaringene
Kjøresimulatoren ved NTNU Gjøvik er kjøpt med finansiering fra Statsforvalteren i Innlandet. De får også økonomisk støtte fra Stiftelsen Norsk luftambulanse for å evaluere erfaringene med simulatortreningen.
– Dette er første simulator som er i bruk i Norge og der sjåfører i utrykningskjøretøy er målgruppe. Evalueringen blir derfor viktig, sier Terje Ødegården, leder av Simuleringssenteret ved NTNU i Gjøvik.
Kjøretrening i simulator kan gi bedre sjåfører. Det er også laget veileder for hvordan slik trening kan skje, etter at noen trafikkskoler har tatt i bruk simulering i kjøreopplæring.
Mer skal skje i ambulansen
Stadig mer pasientbehandling skal foregå i ambulanse. Paramedisinstudenter vil derfor kunne ha nytte av realistiske treningssituasjoner, uten at dette må flyttes ut i trafikken.
Med opptil tre skjermer i bruk er det mye som kan legges inn av utfordringer for studentene. Når de i tillegg bruker VR-briller, blir situasjonen ekstra realistiske. Det humper i stolen og rattet når de treffer fortauskanter, sirener og blinkende lys setter preg på omgivelsene, plutselig starter styrtregn, det kan bli kø og bilene foran viser ikke tegn til å flytte seg. Hva er da gode valg, når de samtidig skal gi pasientbehandling?
– Øker sikkerheten
Ambulanser er på jobb døgnet rundt i hele landet. Bare ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet HF (SI) alene har 44 biler og 400 ansatte. I 2022 kjørte de 4,2 millioner kilometer, eller hundre ganger rundt jordkloden. Bilene var på oppdrag i 121 000 timer.
Ambulansene i SI er involvert i rundt 65 trafikkuhell hvert år. For hver skade ambulanse med en SI-sjåfør har skyld i, er egenandelen til SI 25 000 kroner.
– Å styrke treningen kan bidra til færre ulykker, mindre bruk av drivstoff, bedre tjenester for pasientene og økt sikkerhet for de ansatte, sier Pål Anders Mæhlum, avdelingssjef for Kompetanseavdelingen ved Divisjon Prehospitale tjenester i SI.
VR og simulatortrening kan ikke erstatte trening ute i trafikken.
– Men det blir et viktig supplement, blant annet for å gjenta situasjoner som er kompliserte. Og det utsetter ikke andre trafikanter for fare, sier Hans Martin Lilleby.
teknisk ansvarlig ved senteret ved Institutt for helsevitenskap på NTNU i Gjøvik