Knut Øxnevad står på et flyshow i USA og ser plutselig to seilfly komme ut av skyene og gjøre uanstrengte looper ned mot en elegant landing.
Han innser at dette er veldig avanserte seilfly og merker en ide forme seg: Kan tilsvarende, men mindre og autonome seilfly brukes til å utforske Mars og Jorden på en helt ny måte?
Albatross-effekten
Han går bort og prater med pilotene. Nå er dette i ferd med å bli et finansiert forskningsprosjekt i NASA.
Tanken er å bruke oppdriften generert av vindene i det som gjerne kalles den Polare Vortex og de polare jetstrømmene sammen med termisk oppdrift til å fly i månedsvis kanskje årevis.
Disse vindene er konstante og genereres som et resultat av temperaturforskjellen mellom ekvator og polområdene og Coriolis-kraften i planeter og måner som spinner rundt sin egen akse.
I tillegg vil et fenomen, ofte kalt dynamisk oppdrift, gjøre det mulig til å øke hastigheten for seilfly som flyr over fjell, vulkaner, og andre store høydedrag.
— Dette er et fenomen og matematikk som vi bare nå begynner å forstå, forteller Øxnevad ivrig.
Den som er mester i å utnytte dynamisk oppdrift er albatrossen. Med sitt 2.5 vingespenn kan den seile over bølgetopper i dagevis uten å slå et vingeslag. Dette gjør det mulig å fly fra nord for Ekvator til Antarktis.
400 millioners handleliste
Etter nesten 30 år med ledelse av romfartsprosjekter i NASA JPL (Jet Propulsion Lab) tar Øxnevad med albatrosskunnskapene og andre erfaringer over Atlanteren.
For NTNU og SINTEF Ocean skal han lede innkjøp av autonome undervannsroboter (AUV), fjernstyrte fartøy (ROV), glidere, sensorer, radarer, båter etc. for å bygge opp infrastrukturen i Fjordlab.
400 millioner er satt av til dette formålet.
— Dette er en mulighet for å kunne bidra med fag og ekspertise til å støtte NTNU-systemet og Norge med å bygge en unik havbasert forsknings- og testinfrastruktur. Fjordlab vil vœre unik i i verden.
Mest av alt er han opptatt av hvilken spennende nasjonal og internasjonal forskning den nye infrastrukturen kan føre til, og samarbeidet som kan skje mellom NASA og norske forskningsmiljøer.
Han mener at Havteknologisenteret med Fjordlab har potensiale til å bli en katalysator for utvidet samarbeid mellom NTNU NASA JPL og andre NASA-sentre.
— Før jeg forlot JPL, hadde jeg møter med over 30 sentrale personer der. Dette inkluderte direktørene for vitenskap og teknologi. Jeg så stor entusiasme.
Romfartseventyr
Det han har jobbet med hele livet er å se systemer både fra overordnet nivå og helt ned i detaljene, for å kunne forbedre dem – fra store systemer til små systemer. Det tror han vil være viktig i Fjordlab.
Hva er det kuleste han har gjort i jobben i NASA?
— Jeg tror jeg er den eneste nordmannen som har sendt en kommando til Europa Clipper, en romsonde på vei til Jupiters måne Europa.
Oppdraget til Europa Clipper er å generere data for å bestemme tykkelsen på isen som dekker et hav som NASA-forskerne mener inneholder mer enn dobbelt så mye vann som alle hav på Jorden. Dette som forberedelse til mulige fremtidige landinger på Europa.
— Europa Clipper vil være framme ved Jupiter i 2030.
Øxnevad har også vært med på å utvikle roboter som vil kunne gå gjennom isen på Europa og nå havet under.
— Dette havet vil vœre mellom 60 og 150 km dypt. Planen er å bruke en radioisotopgenerator (RTG) som strøm og varmekilde for disse robotene.
Øxnevad er ganske sikker på at det er flercellet liv der.
Men nå er det tid for å ta vingene tilbake til Norge og bidra til å gjøre Norsk havteknologisenters Fjordlab til en av verdens mest spennende og nyskapende forskningsinfrastrukturer.