Krigen på Gaza har lagt universiteter og utdanningsinstitusjoner i ruiner. Studenter og ansatte er drevet på flukt, og mange er drept. Behovene er enorme den dagen krigen tar slutt og universitets- og høyskolesektoren skal bygges opp.
Nå går norske universiteter og høyskoler sammen om å mobilisere og koordinere ressurser som kan bidra i gjenoppbyggingen av palestinsk høyere utdanning og forskning, både i Gaza og på Vestbredden.
Det skjer gjennom Norsk konsortium for palestinsk høyere utdanning (NorPal), som nå er formelt etablert.
Tett dialog med Gaza
– Situasjonen på Gaza er fryktelig, og de menneskelige lidelsene er ekstreme. Minst 900 studenter og 300 universitetsansatte er drept. Bygninger, utstyr og teknologi er utslettet. Akkurat nå er krigen verre enn noen gang, men vi etablerer dette samarbeidet for å bidra med det som er mulig – både på kort og lenger sikt, sier Monica Rolfsen, prorektor for samfunnsansvar og formidling ved NTNU og styreleder for konsortiet.
Hun peker på at de akademiske institusjonene på Gaza selv ønsker koordinerte initiativ av denne typen.
– NorPals aktiviteter må være godt avstemt med de faktiske behovene på Gaza, og hva som er praktisk mulig. Vi har derfor tett dialog med institusjoner, forskere og studenter i Gaza, og flere av dem har vært viktig i arbeidet med å etablere konsortiet. Det gjør dypt inntrykk å høre dem fortelle om de umenneskelige forholdene de lever under, sier Rolfsen.
Både Gaza og Vestbredden
Det var Universitetet i Oslo og OsloMet som først tok initiativet til samarbeidet. SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) skal ha rollen som koordinator. Institusjonene skal betale en medlemsavgift som dekker drift av konsortiet.
Målet er en organisasjonsmodell som gjør det mulig å drifte konsortiet, samtidig som den er fleksibel og lite byråkratisk.
Konsortiet ønsker å ha et bredere og mer langsiktig perspektiv enn de prekære behovene som er på Gaza, og ønsker at universiteter og høyskoler på Vestbredden blir en del av aktivitetene som konsortiet engasjerer seg i.
Aktuelle ordninger og tiltak
Konsortiet skal ikke drive økonomisk bistand, men gå i dialog med norske myndigheter og virkemiddelapparatet om programmer og tiltak.
Eksempler på tiltak kan være ordninger som Scholars at Risk og Students at Risk, andre mobilitetsordninger for studenter og ansatte, utvekslingsopphold, felles forskningsprosjekter og digitale studieprogrammer. Det kan også bli aktuelt å se på basisfinansiering av universiteter som baserer seg på studieavgifter som studenter ikke er i stand til å betale slik situasjonen er nå.
På lengre sikt kan det bli aktuelt å bidra til utvikling av kompetanse på områder som blir avgjørende i gjenoppbyggingen av samfunnet – særlig innen helse, utdanning og ingeniørfag.
– Vi skal ikke bygge bygninger, men vi skal bidra i utviklingen av kunnskap og i gjenoppbyggingen og gjennomføringen av undervisning og forskning. Selv om krigen er pågående, er det ting vi kan ta tak i allerede nå. Det kan for eksempel være lagring av data, tilgjengeliggjøring av digitale bibliotekressurser og ferdigveileding av studenter som nesten har avsluttet graden sin, avslutter Rolfsen.
Disse institusjonene er med i NorPal:
- Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
- Høgskolen på Vestlandet
- Høgskolen i Østfold
- Kunsthøgskolen i Oslo
- NMBU
- Norges musikkhøgskole
- Norsk studentorganisasjon
- NTNU
- OsloMet
- SAIH
- Universitetet i Oslo
- Universitetet i Stavanger
- Universitetet i Sørøst-Norge
- Universitetet i Tromsø
- VID vitenskapelige høyskole