Forskningsrådet deler ut til sammen 1,24 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur. Dette skal gi forskningsmiljøer og næringsliv tilgang til moderne forskningsinfrastruktur og legge til rette for forskning og innovasjon av høy kvalitet. Forskningsinfrastruktur omfatter alt fra avansert vitenskapelig utstyr, laboratorier og databaser til andre fasiliteter som er nødvendige for forskning på høyt internasjonalt nivå.
Av de 18 infrastrukturprosjektene som nå får tildeling, har NTNU en rolle som koordinator og/ eller partner i 10 av prosjektene.
–Tilgangen på moderne utstyr og infrastruktur er en forutsetning for at vi skal kunne levere forskningsresultater av god kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Det er en viktig investering både for forskning, utdanning og innovasjon ved NTNU og nasjonalt. Samtidig gir tildelingene muligheter for styrket samarbeid med forskningspartnere, næringsliv og andre aktører som kan dra nytte av forskningsinfrastrukturene og resultatet av forskningen, og dette ser vi frem til. Jeg vil gratulere alle fagmiljøene og våre partnere som har fått tildelinger, sier Toril Hernes, prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU.
Det kom inn 97 søknader til Forskningsrådets infrastrukturutlysning. NTNU er involvert i 46 søknader.
Infrastrukturprosjekter som får støtte med NTNU som koordinator:
The Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility IV B (NorFab IV B)
Prosjektleder: Peter Köllensperger, direktør for NorFab & NTNU NanoLab, felles forskningsinfrastruktur. Fakultet for naturvitenskap.
Partnere: UiO, SINTEF Digital og USN
Renrom og avansert utstyr for mikro- og nanoteknologi:
NorFab skal videreutvikle Norges nasjonale infrastruktur for mikro- og nanoteknologi. Infrastrukturen gir forskere og næringsliv tilgang til avansert utstyr og renromsfasiliteter for utvikling av komponenter i svært liten skala. Den brukes blant annet innen sensorer, helse, energi, kvanteteknologi, kommunikasjonsteknologi og materialteknologi. Prosjektet skal bidra til nye teknologier og produkter som kan møte viktige samfunnsutfordringer.
Digital Twin Power System Laboratory (DigiTwinLab)
Prosjektleder: Kjetil Obstfelder Uhlen, professor ved institutt for elektrisk energi. Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk.
Partnere: SINTEF Energi AS, UiS og UiT
Digitale tvillinger av kraftsystemet:
DigiTwinLab skal videreutvikle laboratorier for digitale tvillinger av kraftsystemet. Digitale tvillinger gjør det mulig å simulere og teste fremtidens energisystemer uten risiko for det faktiske stræmnettet. Infrastrukturen skal støtte forskning på energiomstilling, forsyningssikkerhet, smartgrid-løsninger og integrasjon av fornybar energi. Den vil også kunne brukes til demonstrasjon, testing og undervisning.
Norwegian Laboratory for Mineral and Materials Characterisation 2 (MiMaC2)
Prosjektleder: Ida Westermann, instituttleder og professor ved institutt for materialteknologi. Fakultet for naturvitenskap.
Partnere: NGU og SINTEF AS
Analyse av mineraler og materialer:
MiMaC 2 skal videreutvikle en nasjonal forskningsinfrastruktur for avansert analyse av mineraler og materialer. Infrastrukturen gir forskere og næringsliv tilgang til metoder og utstyr som kan karakterisere mineralressurser, utvinningsprosesser og ferdige materialer. Dette er viktig for forskning og innovasjon knyttet til kritiske råmaterialer og materialteknologi. Prosjektet skal styrke norsk kompetanse gjennom hele verdikjeden fra mineralressurs til nytt materiale.
Biobank Norway 5 A national infrastructure connecting biobanks, biomedical resources and health data (BN5)
Prosjektleder: Therese Haugdahl Nøst, forsker ved HUNT forskningssenter. Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Fakultet for medisin og helsevitenskap.
Partnere: FHI, UiT, UiB, UiO, Helse Nord RHF, St. Olavs hospital, Helse Vest RHF, Vestre Viken HF, OUS, FHI/Kreftregisteret, Helsedirektoratet og Veterinærinstituttet
Nasjonal biobankinfrastruktur for helseforskning:
Biobank Norway 5 skal videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for biologiske prøver og tilhørende helsedata. Infrastrukturen gjør det mulig å ta vare på, koble og tilgjengeliggjøre materiale og data på en sikker måte for medisinsk forskning. Den er viktig for blant annet presisjonsmedisin, folkehelseforskning og utvikling av nye diagnostiske metoder og behandlinger. Prosjektet skal bidra til at norske forskere og helsemiljøer kan bruke verdifulle helseopplysninger mer effektivt og forsvarlig.
Swiss Norwegian BeamLines (SNBL)
Prosjektleder: Magnus Rønning, professor ved institutt for kjemisk prosessteknologi. Fakultet for naturvitenskap.
Partnere: UiO, IFE, UiS og UiB
Oppgradering av norsk-sveitsisk strålelinje:
SNBL-prosjektet gjelder oppgradering av en norsk-sveitsisk strålelinje ved det europeiske synkrotronanlegget ESRF i Frankrike. Strålelinjen gir forskere tilgang til avanserte røntgenteknikker for å undersøke materialer og deres fysiske, kjemiske og elektroniske egenskaper. Infrastrukturen brukes i forskning på blant annet materialer, energi, helse og industri. Oppgraderingen skal sikre fortsatt tilgang til teknologi i verdensklasse og styrke norsk kompetanse innen avansert materialanalyse.
Infrastrukturprosjekter som får støtte med NTNU som partner:
eX-C3 SLICES
Søker: Simula Research Laboratory AS, NTNU, UiO, UiB, OsloMet, UiS, NORA, SINTEF og Sigma2
eX-C3 SLICES Norge skal videreutvikle nasjonal infrastruktur for eksperimentell tungregning og testmiljøer for digitale systemer. Prosjektet skal også legge til rette for at Norge kan delta som node i den europeiske infrastrukturen SLICES. Infrastrukturen gir forskere mulighet til å teste og utforske løsninger innen kunstig intelligens, tingenes internett, kommunikasjonsteknologi og cybersikkerhet. Den skal støtte forskning og innovasjon på digitale teknologier som blir viktige for samfunnet fremover.
ELIXIR Norway
Søker: UiB, UiO, NTNU, UiT, NMBU
ELIXIR Norway skal videreutvikle den norske infrastrukturen for livsvitenskapelige data. Målet er å gjøre biologiske og medisinske forskningsdata enklere å finne, bruke og dele på en trygg og kvalitetssikret måte. Prosjektet skal også gjøre dataene bedre egnet for kunstig intelligens og avanserte analyser. Infrastrukturen er viktig for forskning innen helse, bioteknologi, presisjonsmedisin og andre deler av livsvitenskapene.
NC Neutron
Søker: IFE, UiO, UiS, NTNU, Stiftelsen SINTEF og Paul Scherrer Institut
NcNeutron-3 skal gi norske forskere tilgang til avansert nøytronforskning ved internasjonale forskningsanlegg. Slike metoder gjør det mulig å undersøke hvordan materialer er bygget opp på atom- og molekylnivå. Kunnskapen brukes til å forstå og utvikle materialer med nye eller forbedrede egenskaper. Infrastrukturen er viktig for forskning på materialer, energi, kvanteteknologi og industriell innovasjon, og skal styrke norsk utnyttelse av den europeiske nøytronkilden ESS i Sverige.
GBIF
Søker: UiO, Artsdatabanken, NTNU Vitenskapsmuseet, UiT Universitetsmuseum, Universitetsmuseet i Bergen, NINA, HI
GBIF Norway skal videreutvikle den norske noden i den globale infrastrukturen for deling av data om biologisk mangfold. Prosjektet skal sørge for at norske data om arter, utbredelse og naturmangfold blir kvalitetssikret, standardisert og gjort åpent tilgjengelige. Infrastrukturen skal modernisere tekniske tjenester, forbedre datakvaliteten og håndtere nye datatyper som miljø-DNA, automatiserte overvåkingsdata og tidsserier. Satsingen skal også styrke koblingen mellom landbaserte og marine biodiversitetsdata.
SIOS InfraNor
Søker: NORCE, UNIS, UiT, UiO, UiB, SIOS Svalbard AS, NVE, NTNU, NPI, NIVA, NINA, NILU, MET.NO og Statens kartverk
SIOS InfraNor skal utvide observasjonssystemene på Svalbard for å overvåke hvordan klimaendringene påvirker vannkretsløpet i Arktis. Infrastrukturen skal samle inn og koble data fra land, hav og atmosfære. Dette gir bedre kunnskap om blant annet smeltende isbreer, permafrost og hydrologiske prosesser. Resultatene vil være viktige for forskning, klimaovervåking og forvaltning av Svalbard.