Åtte institutt fra NTNU er representert i det nye kapasitetsløftet MIDAS. Nå får prosjektet millionstøtte fra Norges forskningsråd
Torsdag ble det klart at kapasitetsløftet Mennesket i fremtidens havromsoperasjoner (MIDAS) er et av åtte prosjekter som får støtte av Forskningsrådet, og dermed har en totalramme på 36 millioner kroner over seks år. Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsmiljø og næringsliv i Midt-Norge, hvor målet er styrke innovasjonsevnen, utviklingen og eksporten av autonom havromsteknologi. Dette skal gjøres med særlig fokus på design og forretningsutvikling.
– Autonom havromsteknologi er vi allerede veldig gode på. Nå vil vi bruke design for å gjøre den enda bedre, slik at den kan eksporteres til resten av verden, sier førsteamanuensis Ole Andreas Alsos
Tillit til teknologien er avgjørende
Den autonome teknologiutviklingen har allerede kommet langt. Et viktig steg videre er derfor å forstå menneskets rolle i møtet med autonome systemer. Systemene må designes slik at mennesker aksepterer og stoler på teknologien. Alsos minner om at mennesket ikke har blitt mindre viktig, selv om havromsteknologien er autonom.
— For at den autonome havromsteknologien vår skal få fotfeste utenfor Norge, må folk ha tillit til den, For at vi skal få tillit til autonome systemer, trenger vi mennesker innsikt i hvordan den fungerer og bekreftelser på at den virker som den skal, sier Alsos.
Frode Halvorsen er leder av klyngen Ocean Autonomy Cluster, som er en del av MIDAS. Han påpeker av teknologiutviklingen har skjedd raskere enn det markedet har klart å tilpasse seg. Derfor er fokuset på forretningsutvikling og design særlig viktig.
— Markedet er fortsatt umodent og henger ikke med på utviklingen. Gjennom dette prosjektet skal vi øke kompetansen innen forretningsutvikling og design, sier Halvorsen.
Regionalt fundament
Alsos forklarer at prosjektet skal begynne med å utvikle kunnskap og bygge kapasitet og forskningskompetanse regionalt. Dette vil også påvirke tilliten til teknologien i positiv retning.
— Når tilliten er på plass, og terskelen for å ta i bruk teknologiene mindre, vil det være med på å åpne dørene for eksport av teknologien, sier Alsos.
Den tette og avgjørende koblingen mellom teknologiutvikling, design og forretningsutvikling er derfor sentral i prosjektet. Det er ofte i dette skjæringspunktet at ny innovasjon oppstår.
— Gjennom dette prosjektet skal vi få til det nødvendige samspillet mellom teknologi, design og forretningsutvikling. Ved å gjøre det tar vi vare på og videreutvikler, den verdiskapningen som skjer i regionen, sier Halvorsen.
Bærekraft på forskjellige nivåer
Prosjektdeltakerne forventer også at dette kapasitetsløftet vil ha positive effekter i et bærekraftperspektiv. Innføring av autonomi i maritim næring kan gi økt verdiskapning og reduserte utslipp. Derfor er autonom teknologi en viktig brikke i det grønne skiftet.
– Dette er effekter som kan merkes både nasjonalt og internasjonalt. En tilleggseffekt for vår region, er sosial bærekraft. Med økt synlighet og forskningsaktivitet i næringslivet her i Trøndelag, blir det mer attraktivt for dyktige kandidater, og blir værende igjen og bosette seg her, sier Halvorsen.
Ledere for prosjektets arbeidspakker:
- Institutt for design (ID), NTNU (Prosjektleder)
- Institutt for internasjonal forretningsdrift (IIF), NTNU Ålesund
- SINTEF Digital
- Ocean Autonomy Cluster
- Digital Norway
I tillegg er DNV, Norbit, Maritime Robotics, EGGS Design, MIT (Massachusetts Institute of Technology) med i designteamet i prosjektet.
Kontaktinformasjon:
Ønsker du ytterligere informasjon og kommentarer, ta kontakt med:
Ole Andreas Alsos, førsteamanuensis ved Institutt for design (ID), NTNU
91544825 | oleanda@ntnu.no
Frode Halvorsen, leder Ocean Autonomy Cluster
918 45969| frode@fi-nor.no