Det er hele 28 år siden sist det ble oppnevnt en ny vitenskapelig delegat fra Norge til CERNs øverste organ, CERN Council.
Det er Kunnskapsdepartementet som avgjør hvem som skal bekle posisjonen. At æren nå tilfaller en NTNU-forsker, mener rektor Tor Grande er en stor og viktig anerkjennelse.
– Det er svært gledelig at Are er oppnevnt som vitenskapelig delegat i CERN Council. Dette vil styrke NTNUs internasjonale anerkjennelse og forskningsnettverk, men først og fremst er det en anerkjennelse av Are. NTNU er stolt av å ha slike ansatte. Hans solide kompetanse innen partikkelfysikk utpeker seg internasjonalt og han vil bli en viktig stemme inn i dette rådet. Jeg tolker denne anerkjennelsen av Are som at CERN er mer enn kjernefysikk og høyenergifysikk. Det er ikke så godt kjent at i kjølvannet av denne fantastiske infrastrukturen så følger en rekke teknologiske utviklinger som kommer samfunnet til gode, sier Grande.
CERNs øverste styringsorgan
CERN Council – eller CERN-rådet – er CERNs øverste styringsorgan. Rådet kontrollerer alle vitenskapelige, tekniske og administrative aktiviteter ved det internasjonale forskningssenteret, og det er her ansvaret for alle de viktigste beslutningene ligger.
Mer konkret ansetter CERN-rådet blant annet generaldirektør, vedtar totalbudsjettet, godkjenner forskningsprogrammer og er generelt sett svært toneangivende for Europas strategi på fagområdet.
Første fra NTNU
Norge har vært medlem av CERN siden senteret ble etablert i 1954. Hvert medlemsland har til enhver tid to delegater i CERN-rådet – en i administrativ og en i vitenskapelig stilling.
Strandlie tar over den vitenskapelige stillingen etter fysikkprofessor ved Universitetet i Oslo Eivind Osnes 1. juli i år, og er dermed den første fra NTNU som bekler denne posisjonen noen gang.
Han forteller at han er beæret og ydmyk for rollen han er oppnevnt til.
– Det er meningsfullt å gå inn en nasjonal rolle i et internasjonalt råd og se hva Norge kan få ut av dette, sier han.
Strandlie er i dag koordinator for NTNUs samarbeid med CERN. Det er en posisjon som har gitt ham gode muligheter til å kombinere sin rolle som professor i grunnfysikk med sin faglige interesse for teknologi. Nå håper han oppdraget som Norges vitenskapelige utsending i CERN-rådet kan være en mulighet til å styrke denne koblingen ytterligere.
Bidro til oppdagelsen av «gudspartikkelen»
Strandlies vitenskapelige karriere startet med en doktorgrad ved det som den gangen het Høgskolen i Gjøvik og UiO. Der utviklet han algoritmene som analyserer partikkelsporene som oppstår i de innerste delene av noen av de mest avanserte detektorene (ATLAS og CMS) ved verdens største partikkelakselerator, The Large Hadron Collider. Dette arbeidet var sentralt i oppdagelsen av Higgs-partikkelen, også kjent som «gudspartikkelen», i 2012.
Han har siden hatt flere forskningsopphold ved CERN, senest høsten 2023.