Studentundersøkelser har vist at studentene trives stadig mindre, og at flere sliter med den psykiske helsen. StudyWell startet opp ved Institutt for Design ved NTNU i 2023, og i dette prosjektet leter de etter gode endringsforslag på en helt ny måte. Prosjektleder er Brita Fladvad Nielsen, som også er førsteamanuensis ved institutt for design hos
NTNU.
– I en debatt preget av sykeliggjøring ønsker StudyWell å finne en mer meningsfull kurs for hvordan vi håndterer og snakker om psykisk helse og trivsel både på universitetet og i samfunnet ellers, sier Nielsen.
Forskere, studenter og ansatte ved tre ulike studieprogram, studentsamskipnader og kommunale tjenester jobber sammen for å forbedre studentenes psykiske helse ved å kombinere tjenestedesign og relasjonell velferd for å skape gode studiemiljøer og gode studiebyer.
Tjenestedesign og relasjonell velferd
Tjenestedesign er en metode som blant annet stammer fra designfaget. Den handler om å forstå hvordan tjenester fungerer for de som bruker dem, og å bruke denne kunnskapen til å forme mer brukervennlige alternativer. I StudyWell brukes tjenestedesign til å forstå og forbedre studiemiljøene, relasjonene mellom studentene, og å styrke studentene og systemene rundt dem.
Relasjonell velferd handler om at velferd er mer enn tjenester og støtteapparat. Det handler også om menneskelige relasjoner og at mennesker i fellesskap kan skape løsninger som individrettede tjenester ikke kan tilby. I dette prosjektet ser de derfor nærmere på hvordan studentene kan få det bedre gjennom fellesskap og tilhørighet.
StudyWell har med andre ord fire perspektiver de forholder seg til; individet, fellesskapet, systemet, og fremtiden.
Vil ikke sykeliggjøre studentene
En stor utfordring for StudyWell-prosjektet er å unngå å «sykeliggjøre» studentene mer. Nielsen kan fortelle at en del av problemene som de har observert gjennom dette prosjektet, er at unge i dag snakker om ord som «depresjon» eller «angst» heller enn å snakke om livshendelser med hverandre og å forstå hva en sorg eller en dårlig eksamen kan bety.
Bytte ut kjærestegarantien?
Det å få hjelp er heller ikke alltid nok. Nielsen påpeker at det å «få hjelp» kan oppleves transaksjonelt, mange opplever å være i et samfunn hvor ma nmå yte noe og få noe tilbake – noe som ikke alltid gir en økt fornemmelse av mening. For å trives bør studentene oppleve sosial tilhørighet og fellesskap.
Prosjektlederen trekker fram noe en av studentene som har skrevet sin masteroppgave i StudyWell har foreslått:
I stedet for en kjærestegaranti bør NTNU tilby en tilhørighetsgaranti i sine studieprogram. Studentene trenger med andre ord mer enn bare tjenester. Funnene til masteroppgaven pekte på at studentene ikke ønsker være kunder, de vil høre til og være en del av universitetet. De trenger gode relasjoner, ikke minst faglige.
StudyWell tar derfor sikte på, og ønsker, et nytt språk for å snakke om psykisk helse og trivsel på campus. De opplever at dette er både ansatte, studenter og de teknisk administrative ansatte sitt felles mål. NTNU må tilby et alternativ til det sykeliggjørende språket, som er knyttet til livet som student – uten å kimse av rapportene om dårligere psykisk helse. Videre må samarbeidet mellom studenthelsetjenesten og kommunale helsetjenester må få økt fokus, ifølge Velferdstinget som er partnere i prosjektet. Da Velferdstinget kom med i prosjektet var det deres mål at kommunehelsetjenesten tar økt ansvar for studenters behov for helsehjelp slik at studenttjenestene på campus kan fokusere mer på faglig mestring og studiehverdag.
Kan studentene skape sin egen løsning på problemet?
I tida framover ønsker prosjektet å utvikle og å invitere forslag til gode tiltak som skaper fellesskap både på skolen og på fritida. De ønsker å se nærmere på samarbeidet mellom de ulike aktørene, som NTNU, SiT, Velferdstinget og kommunene. Kan et bedre samarbeid gjøre studenthverdagen triveligere?
Velferdsløsninger har tradisjonelt sett blitt utviklet «på toppen», av fagpersoner, institusjoner og beslutningstakere, og så gitt til brukerne. I StudyWell ønsker de at studentene selv skal være med på å utvikle løsningene. De skal være medskapere, ikke bare mottakere. Dette handler også om at det er et inntrykk av et generasjonsskifte, hvor den nye generasjonen studenter ser virkeligheten på en annen måte enn vitenskapelig ansatte som har vært på NTNU ‘i alle år’.
The Hub – et studentstyrt trivselstiltak på Gjøvik
Et godt eksempel på samskaping i StudyWell, er bachelorprosjektet The Hub @ Gjøvik. Ifølge studentundersøkelsene trivdes ikke studentene på Gjøvik like godt som studentene i Trondheim. Ved å bruke tjenestedesign som metode, skulle en gruppe studenter utvikle tiltak som kunne styrke trivselen og det sosiale fellesskapet blant Gjøvik-studentene.
Studentene var involvert i hele prosessen, fra innsiktsarbeid til utforming av tiltak. Resultatet ble konseptet The Hub @ Gjøvik, som består av tre ulike tjenester: et studentsamfunn med sosiale møteplasser, et mentorprogram der eldre studenter veileder de yngre, og en studiestartpakke som hjelper nye studenter i gang med studielivet.
Samskapingsprosesser fører til nye tiltak og forbedrede tjenester
Arnfrid Farbu Pinto er allerede klar for å forsvare sin doktorgrad, og har blant annet skrevet om hvordan initiativer tidlig i semesteret spiller en viktig rolle i sosial inkludering og trivsel.
De har også diskutert at dagens studenter synes å streve mer enn før med overgangen til høyere utdanning. Sammen med sine medforfattere foreslår hun at det legges mer vekt på å støtte studentenes trivsel og akademiske fremgang på universitetene enn før.
Dette forsker stipendiatene på
I tillegg til master- og bachelorstudenter har prosjektet knyttet til seg tre doktorgradsstipendiater fra fagfeltene psykisk helse, pedagogikk og design. Stipendiatene samarbeider med studenter og ansatte ved NTNU, og bruker innsiktene fra forskningen til å skape nye og forbedrede tjenester ved universitetet.
Pinto foreslår at universitetsansatte bør belønnes for å inkludere helsefremmende læringsaktiviteter i emnene sine, og for å legge til rette for studentdrevne initiativer som fremmer fellesskap.
Ipar Memet ser nærmere på selve fellesskapet, og er opptatt av at vi må diskutere og forstå mer hva et fellesskap betyr for hver enkelt. Hun har gjennomført gåtur-intervjuer og leter etter hva som er viktig for hver enkelt student og ansatt, hva som gjør at en føler seg ekskludert eller inkludert, og hvordan man på universitetet kan utfordre hverandre faglig uten å skape uhelse.
Katie Aurora Lineer jobber med å utvikle en ny og utforskende visuell metode for hvordan studenter som søker mestring kan utrykke seg og bli kjent med egne følelsesmessige opplevelser. Sammen med studentene har hun oppdaget at metodikk som setter ting i perspektiv ved hjelp av andre tilnærminger enn den verbale samtalen, oppleves nyttig og forløsende. En kunstnerisk og visuell tilnærming tillater henne å hoppe bukk over ordene som låser oss fast og gjør at vi stivner i medisinsk og sykeliggjørende språk. Ved å jobbe fra individets metaforer for psykisk helse og trivsel og frem mot kollektive metaforer som skaper felles mening, vil hun bidra til at tjenestedesign går fra individbasert metodikk og over i fellesverdi som gir mer og tar mindre.
Veien videre
StudyWell-prosjektet er med andre ord i full sving, med flere pågående forskningsprosjekter, formidlingsaktivitet og studentinvolvering. StudyWell ønsker å bidra til at studentenes psykiske helse og trivsel ivaretas på en bedre måte, og de vil oppnå varige endringer i hele universitetssektoren. I tida fremover vil de videreutvikle tiltak i studiebyene, med vekt på lavterskeltilbud, undervisning og relasjonsbygging.
– Vi jobber frem mot en stor, åpen debatt om studenters psykiske helse og universitetets rolle, den 8. juni, forteller Brita Fladvad Nielsen.
De har fått med seg bidragene i universitetsmedia rundt hvorvidt ‘det går til helvete’ med studentene, og vil benytte sjansen til å debattere og fremme universitetets rolle i livet.
– Her vil vi stille spørsmål rundt hvordan universitetet kan legge til rette for en robust generasjon, ikke gjennom krisemaksimering, men gjennom fokus på sunne faglige læringsmiljø, støtte rundt universitetsansatte og anerkjennelse av de gode undervisernes teknikker som både skaper læring og relasjonelle ferdigheter, avslutter hun.