Dette er én av konklusjonene i bacheloroppgaven til Oda Haga (24) og Astrid Unhammer (22). De ble utdannet sykepleiere ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU på Gjøvik våren 2025.
Kunne plukke fra liste
Da de skulle skrive bacheloroppgave, kunne de velge tema fra en liste som var satt opp av NTNU Gjøvik i samarbeid med Gjøvik kommune og Sykehuset Innlandet (SI).
Opplegget kalles prosjekt-bacheloroppgave. Det betyr at studentene samler data fra praksisfeltet, i motsetning til studenter som i sin oppgave gjør litteraturstudier.
Temaområdene var foreslått av de ansatte i helse- og omsorgstjenestene og laget i samarbeid med praksisfeltet og veileder. Noen eksempler fra kommunen var overganger til/ fra institusjoner, tverrprofesjonelt samarbeid, vold, tvang og uro, dokumentasjon, smitte og pårørendearbeid.
Fra sykehuset på Gjøvik var det tema som barn som pårørende, simulering og rekruttering – hvordan møte de nyansatte.
Ansatte involveres
Poenget med å lage en slik liste med tema er at ansatte i kommunene og sykehusene involveres i utdanningene og kommer tettere på studentene. Tjenestene kan også få utforsket temaområder de har behov for å få kartlagt. Dette kan gi grunnlag de kan jobbe videre med når det gjelder kvalitetsforbedring.
Det er tredje året studentene ved Institutt for helsevitenskap på Gjøvik (IHG) har et slikt tilbud.
– Tilretteleggingen gjør at studentene raskere kommer på sporet av innhenting av data fra praksisfeltet gjennom bruk av spørreskjema og intervju av helsepersonell, sier førsteamanuensis Lisbeth Kjelsrud Aass ved IHG.
Det var også Oda Haga og Astrid Unhammer sin erfaring.
– Det var også ekstra motiverende å vite at vi skulle jobbe med tema som var etterspurt av de ansatte, altså at vi kunne bidra med kunnskap de ønsket seg, sier Haga.
Liker å jobbe med folk
Unhammer forteller at hun og studievenninen valgte sykepleierutdanning fordi de er interessert i folk, at de er opptatt av at pasienter må møtes individuelt og at det er spennende å se hva medisiner og behandling kan bidra til for et bedre liv hos mennesker.
– Det var også motiverende å kunne presentere funnene for de ansatte. Også har det gitt en innføring i hva forskning er, sier Unhammer.
Deler funnene
En felles samling for alle studentene og de ansatte hører med når oppgavene er innlevert. Da får studentene gitt noe tilbake til de ansatte som har deltatt i intervju eller svart på spørreskjema, og funnene blir delt.
– En slik tilrettelegging krever forberedelser fra NTNU, kommune og SI. Men jeg tror det bidrar til at de nye sykepleierne får et godt grunnlag før de skal ut arbeid. Gjennom Universitetskommune-samarbeidet gir det også kommunen en god anledning til å vise kommunen som en viktig og interessant arbeidsplass.
Det sier Marjolein Verplak, som representerer Gjøvik kommune i tilbudet om bachelor-oppgaver. Hun er også prosjektleder for Levende laboratorium (LL). Dette er opprettet gjennom Universitetskommune-samarbeidet.
Et LL har en tilrettelegging og kultur i avdelinger der man kan prøve, teste og justere nye metoder, rutiner og organisering.
Ved å ha prosjektbacheloroppgaver i disse avdelingene, får de ansatte innspill til forbedringspunkter, får presentert andre innsikter eller bekreftelser av at de gjør en god jobb. Målet er en lærende kultur. Andre gevinster er økt forståelse for hva forskning er, hva det kan bidra til i avdelinger og økt vilje til å bidra til forskning.
– Studentene opptatt av kvalitet
– Mitt inntrykk er at de de kommende sykepleierne er opptatt av kvalitet i arbeidet. Da er bacheloroppgaver der de kan jobbe med fag og utvikling sentralt, sier Verplak.
De to ferske sykepleierne skal nå ut i jobb. Unhammer skal til Flekkefjord sykehus, Haga til Gjøvik sykehus. På sikt kanskje jobb i kommunale helse- og omsorgstjeneste.
– Jobbmulighetene er mange, sier de.