– NTNUs satsinger går som hånd i hanske med våre, sa fylkesordfører i Innlandet, Even Aleksander Hagen, under årets Ocean Week i Gjøvik.
Og det er åpenbart ikke bare fylkeskommunen Oppdrag Mjøsa er i samklang med. Nå har nemlig alle de sju mjøskommunene offisielt gitt sin støtte til arbeidet med å sikre Mjøsa for fremtidige generasjoner.
Sammen med fylkeskommunen bidrar de med i alt 13 millioner kroner til forskningsprogrammet.
– En gavepakke
– Vi kan ikke innhente denne viktige kunnskap på egen hånd, sa Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker under årets Ocean Week. Sånn sett er dette på mange måter en gavepakke.
I det fikk hun støtte fra de andre politikerne.
– Vi håper kunnskapen fra Oppdrag Mjøsa gjør at vi kan utnytte Mjøsa bedre, samtidig som vi kan være trygge på Mjøsa, sa varaordfører i Lillehammer kommune, Terje Rønning.
– Det dreier seg om å sikre Mjøsa for fremtidige generasjoner, istemte ordfører i Østre Toten, Bror Helgestad, som la vekt på at Mjøsa i tillegg til å være av stor praktisk betydning også er en viktig identitetsmarkør for folk i Innlands-området.
En mulighet til å vise vei
Avrenning fra jordbruk forårsaker jevnlige alge- og bakterieoppblomstringer. Kloakkutslipp forringer vannkvaliteten. Den ettertraktede mjøsørreten har stadig høye verdier av skadelige miljøgifter. Nyere kartlegging utført i forbindelse med Oppdrag Mjøsa har dessuten avdekket at det ligger større mengder ammunisjon på bunnen enn tidligere antatt.
Dette er bare noen av utfordringene Mjøsa står overfor i dag. Og enkelte av dem ventes bare å bli større som følge av klimaendringer og forandrede nedbørsmønstre. Det var derfor bred enighet også blant forskerne om at vi er helt avhengig av en bedre forvaltning både av Mjøsa og andre ferskvannsressurser verden over i tiden som kommer.
– Bakteppet for prosjektet er kanskje mørkt, sa Asgeir J. Sørensen, direktør i Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS) og leder for forskningsløpet «Teknologien».
– Men det er også en mulighet til å vise vei, fortsetter han.
Det får han støtte i fra primus motor i forskningsprogrammet og Ocean Week i Gjøvik, professor Jørn Wroldsen, som tidligere har uttalt at Oppdrag Mjøsa tar mål av seg å vise hvordan EUs Mission «Restore our Oceans and waters by 2030» kan virkeliggjøres i Mjøsa.
Underveis i det femårige forskningsprogrammet skal det derfor utvikles teknologi, metoder og tverrfaglige tilnærminger som kan benyttes i arbeidet med bærekraftig forvaltning av ferskvannsressurser verden over.
Nye samarbeid i emning
Det har allerede blitt utført en rekke tokt i forbindelse med Oppdrag Mjøsa. Senest i slutten av mars sikret forskerne seg blant annet video av det mye omtalte skipsvraket på 410 meters dyp som nå har fått navnet «Storfjorden I». Og allerede i juni er det duket for nye undersøkelser med undervannsdroner.
Se den nye videoen av skipsvraket her
Arbeidet med å lage en detaljert tredimensjonal kartmodell av bunnforholdene i Mjøsa er dessuten i gang. Og i høst gir man seg i kast med å utstyre fisk med elektroniske merker for å undersøke hvordan de påvirkes av miljøgifter.
I tillegg til det offentlige jobbes det også med å formalisere samarbeidet med en rekke ulike partnere i tiden som kommer. Blant stiftelsene og organisasjonene som hittil har meldt interesse, finner vi Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk geologiske undersøkelser (NGU).