Det sier NTNU-rektor Tor Grande.
Ball i vann
Han husker godt hvordan 750 kilo tunge siloballer i 2023 kom drivende på Mjøsa. Ekstremværet Hans hadde flyttet hundrevis av baller fra jorder og ut i Norges største innsjø. Og han har sett NTNUs film og bilder fra Mjøsas sjøbunn som viser granatdumping.
– Mjøsa har stor betydning som drikkevannskilde og for landbruk og næringsmiddelindustri. Her bader folk, og fiskere kniver om å fange de største ørretene. Mjøsa er også viktig for identitet og forståelse av historien. Vi vet stadig mer om sjøen som ferdselsåre, sier Grande.
Over og under vann
Gjennom forskningsprosjektet Oppdrag Mjøsa er forskere nå i sving under og over vann, langs strandkanten og i by og bygder rundt sjøen. Målet er å få mer kunnskap om hvordan vi skal ta vare på Mjøsa for fremtiden. Arbeidet som pågår gir medieoppslag i mange land.
Oppdrag Mjøsa kom i gang etter nyheter i media 2020. Daværende viserektor Jørn Wroldsen ved NTNU i Gjøvik kontaktet forskere ved NTNU som kunne mye om hav og miljø. Disse tok med seg undervannsrobot og nyeste kunnskap til Gjøvik, mens Tor Grande, som da var prorektor forskning og formidling ved NTNU, ga penger til to PhD-stillinger fra prorektors strategiske midler. Deretter fulgte flere av fakultetene opp med tilsvarende.
Ganske tidlig fant Forsvarets forskningsinstitutt og NTNU at det var dumpet tusenvis av granater i sjøen, langt mer enn tidligere antatt.
Siden har Oppdrag Mjøsa vokst. Det består nå av seks forskningsområder:
- Forskningsløp Vannet
- Forskningsløp Menneskene
- Forskningsløp Teknologien
- Forskningsløp Historien
- Forskningsløp Omgivelsene
- Forskningsløp Digital Tvilling
Partnerskap for bedre vann
Kommunene rundt Mjøsa, fylkeskommune og en rekke forskningsmiljø utenfor NTNU er viktige partnere.
– En klar målsetting for Oppdrag Mjøsa er å være en pilot for en større nasjonal innsats for en bedre kunnskapsstyrt forvaltning av ferskvannsressurser, både i Norge og globalt, sier Jørn Wroldsen, som nå er leder for prosjektet.
Rent vann er ett av FNs bærekraftsmål. Tor Grande tror kunnskapen fra Oppdrag Mjøsa kan komme til å vise oss hvordan vi kan ta bedre vare på det viktige ferskvannet.
Starter som dråper
– Utfordringene vi ser i og rundt Mjøsa starter med snø og regn mange hundre kilometer unna. Dråpene renner etter hvert ut innsjøen, deretter i Oslofjorden og så ut i havområdene. Plast, avrenning og metaller havner først i drikkevannet vårt, deretter i havet. Noe av dette har vi god kunnskap om, andre områder trengs det mye lokal, nasjonal og internasjonal forskning for å kunne møte utfordringene, sier Grande.
Han mener behov for ny teknologi og innovative løsninger for eksempel i landbruket kan være naturlige konsekvenser av forskningen som nå pågår, og dermed nye arbeidsplasser. Samtidig er det ikke ett fag- og forskningsmiljø som alene har alle svarene. Oppdrag Mjøsa er et godt eksempel på hvor viktig tverrfaglig samarbeid er, hvis vi skal få kunnskap for en bedre verden.
– Derfor er det viktig at mange institutt ved NTNU er involvert, og i samarbeid med andre forskningsmiljø, sier Grande.
Mange må med
– Hvem skal betale for forskningen som da trengs?
– NTNU og samarbeidspartnerne er tungt inne her nå. Etter hvert må vi finne en langsiktighet som gir forutsigbarhet. Da bør vi ikke tenke at svaret først og fremst ligger hos staten, men også se på muligheten som er i samspillet med det offentlige virkemiddelapparatet og de som kan høste av kunnskapen vi utvikler, som næringsliv og organisasjoner, sier Tor Grande.