På innsiden av en cyber challenge

Kritiske satellitter sender ut feilsignaler som truer nødkommunikasjon, landbruk og energiproduksjon. En intern ansatt står bak, og USA vurderer militær respons for å stanse angrepet. Hva gjør dere? Dere har 15 minutter.

Et møteromsbord med en stol, pc`er og ark. En mann sitter på andre siden av bordet.
Et kaotisk møterom når Norwegian Cyber Rangers deltar i årets Strategy Challenge. Foto: privat.

Dette var det fiktive, men realistiske scenarioet som møtte NTNU-studentene Tinius J. Presterud og Paulina Wesolowska da de denne våren deltok i Geneva Cyber Strategy Challenge – en internasjonal konkurranse med fokus på cybersikkerhet og krisehåndtering på strategisk nivå. 

 Det norske laget stakk av med 2.plass, den beste norske plasseringen noen gang. 

Paulina og Tinius på campus i Gjøvik noen uker etter at de sikret seg 2.plassen i Geneva Cyber Strategy Challenge. Foto: Karen Stampen/NTNU

Et lag på tvers av NTNU

Tinius og Paulina har fått de intensive konkurransedagene på avstand når vi treffer dem på campus i Gjøvik. Her studerer de begge informasjonssikkerhet, Tinius på bachelor og Paulina på master. 

De to studentene kjente ikke hverandre før professor Stewart Kowalski satte dem sammen på lag med to andre fra campus i Trondheim og Ålesund. 

– Cybersikkerhet er en lagsport, så vi trenger ulike spesialister som jobber sammen som et team. Jeg ville sette sammen et multi-campus lag for å vise den ulike kompetansen NTNU har på dette fagområdet. Vi kalte laget Norwegian Cyber Rangers, som spiller på vår øvingsarena på campus Gjøvik som heter Norwegian Cyber Range, forteller Stewart. 

Han krever mye av studentene og tester dem godt ut på forhånd. 

– Skal du være med, må du være klar for å satse mange timer utenom studiene, forteller Stewart.

Korte frister og kompliserte scenarioer

Tilbake til konkurransen. 

2-3 uker i forkant fikk laget utdelt det første scenarioet de skulle gi sine anbefalte tiltak på. Fra denne runden gikk 14 lag videre. 

Under selve konkurransen møttes laget i Oslo hvor de bunkret seg opp i et møterom på Paulinas jobb. Der fikk de først 19 timer til å lage respons på en ny eskalering. Med store mengder energidrikker og korte powernaps brukte de tiden godt.

– Vi jobbet hele natten og leste oss opp. På forhånd hadde vi fordelt hvilke tema vi skulle sette oss inn i. Ellers hadde vi ikke hatt sjans, forteller Paulina om de hektiske timene. 

I neste runde snevret respons-vinduet seg inn til først 1 time hvor tre lag gikk videre. I finalerunden hadde de deretter kun 15 minutter til å svare på en ny eskalering: 

– Vi fikk mye feedback fra hver runde som vi måtte huske på til neste scenario, så temperaturen var høy og stemningen rimelig kaotisk på de siste rundene der, ler Tinius.  

Teamet på plass da finalistene ble annonsert. Foto: privat.

I responsen måtte studentene finne måter å stoppe satellitt-jamming på, få selskapet til å dele data, gjøre etterforskning i tillegg til å håndtere samarbeid mellom land og media. Blant annet. 

– Det var både spennende og lærerikt å sette seg inn i et så komplekst scenario – og å faktisk få prøve å løse det, forklarer Paulina.

En konkurranse som gav mersmak

Professor Stewart mener studentene i år var spesielt gode. De forstod sin rolle i laget og samarbeidet godt. Det kom godt med i en ekstra krevende konkurranse: 

– De tidligere casene har ikke utviklet seg så mye som i år. Vi snakket globalt nivå, med millioner av mennesker som var i fare, forklarer Stewart.

Erfaringen fra cyberkonkurransen har påvirket begge studentene. Tinius er glad for alt han lærte, og sier han kommer til å ha med seg erfaringen livet ut. Paulina på sin side har både meldt seg på nye kurs og har endret tema for masteroppgaven.