I dag kjøres de aller fleste KI-løsninger i enorme datasentre ute i skyen. Alternativet til dette, som man kaller «KI på kanten», handler om å flytte beregningene nærmere der data hentes inn, og der anvendelsen av KI-løsningene faktisk skjer: i enhetene, i maskinene og i sensorene. Det er i dette skjæringspunktet forskning og innovasjon skal skje i tett samarbeid med industrien.
Vi bygger KI-rakettene
– Kunstig intelligens er i praksis overalt og gjennomsyrer store deler av hverdagen vår. Det er stor variasjon i hvordan beregningskraften blir utnyttet i ulike enheter, fra de som knapt bruker strøm i det hele tatt, til datasentre som bruker like mye strøm som Oslo by. Det er teknologisk krevende, til og med direkte vanskelig å gjøre beregningene der dataene allerede er. Men det er også der potensialet for forskning og innovasjon er størst, sier senterleder Jahre.
– Hvis forskerne på kunstig intelligens er astronautene våre, så er det vi som bygger rakettene deres, sier han.
– Potensialet i utviklingen av det tilsynelatende lille kan være enormt når det blir snakk om mange nok enheter. Dersom SFI NICE lykkes med sitt forskningsoppdrag, kan vi sammen finne ut hvordan mikrochipene i de lokale enhetene våre kan bli både smartere og mer energieffektive. Spørsmålet er ikke om KI på kanten kommer til å spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet – spørsmålet er heller når og i hvilket omfang, sier Toril Hernes, prorektor for forskning og innovasjon.
Teknologisk suverenitet og teknisk nybrottsarbeid
– Min forelskelse for mikroelektronikkindustrien er kanskje ikke så hemmelig lenger. Det er en industri som er selve hjertet i mye av digitaliseringen. Da forskningsministeren og jeg for noen måneder siden kunngjorde den siste tildelingen innenfor sentre for forskningsdrevet innovasjon, la jeg spesielt merke til dette forskningssenteret, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun stod for den offisielle åpningen av senteret.
Digitaliseringsministeren skisserte behovet for å satse på forskning og kompetanse for å styrke Norges teknologiske suverenitet, og trakk blant annet frem regjeringens arbeid med «KI-milliarden» og investeringer i økt tungregnekapasitet.
– Dette senteret er nybrottsarbeid. Vi kan ikke bare ta i bruk teknologi som er utviklet andre steder. Vi må være en del av teknologifronten og bidra til å utvikle grunnleggende teknologier her hjemme, tilpasset den norske og nordiske samfunnsmodellen. Derfor er jeg veldig glad for at vi har et forskningssenter som samler norske forskere, fagmiljøer og industriaktører. Vi trenger ikke bare den nyeste teknologien, vi trenger også kunnskapen og kompetansen som utvikles med den, sa digitaliseringsministeren.
Fortsett å komme med de gode idéene
Frode Pedersen representerte samarbeidspartneren Nordic Semiconductor var opptatt av å få frem at Norge må utnytte de sterke fortrinnene landet har innenfor mikroelektronikkindustrien.
Norge har en høyt utdannet befolkning som sammenlignet med andre land, er svært konkurransedyktig på lønn. Han oppfordret universitetene til å fortsette å komme med gode idéer, og understreket at industrien vil gjøre sitt for å ta dem i bruk så raskt som mulig.
– Vi har et mål om å gjøre kompetanse og forskning tilgjengelig for samfunnet og være en pådriver for at kunnskap tas i bruk. SFI NICE er viktig for oss. Det er et senter som samler Norges ledende elektronikkindustri og akademiske miljøer for å utvikle morgendagens brikketeknologi – teknologi som kan revolusjonere hvordan vi bruker KI. Dette kan skape viktige ringvirkninger for det grønne skiftet. Jeg gleder meg til å følge utviklingen.