– Det er moro å lære gjennom illustrasjonene vi lager. Også blir vi bedre kjent med hverandre, sier studentene Line Granlund, Guro Fuglehaug og Frøya Hansen.
Fra nyre til blære
Ved hjelp av tusjtegning i flere farger har de illustrert urinproduksjonen fra nyre til blære. Tilsvarende har de gjort for blodgjennomstrømmingen i hjertet.
Undervisningen er del av emneområdet anatomi, fysiologi og biokjemi for førsteårsstudentene. Her lærer de om kroppens oppbygging og hvordan den fungerer hos en frisk person, og om samspillet mellom organene.
Å dele opp studentene i grupper i læringsteam på åtte-ti studenter er ofte vanlig. Men her deles disse opp i grupper på to-tre studenter. Hensikten er å oppnå bedre læring og for at studentene skal trygges sosialt.
Tester seg selv
Overgangen fra videregående skole til å bli student er stor. Og mange sykepleierstudenter opplever i tillegg en del fag om kroppens oppbygging som vanskelige. Strykprosenten er høy.
– Derfor måtte vi tenke nytt, sier førsteamanuensis Tonette Røstelien ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik.
Sammen med professor Anne Kristin Jonassen underviser hun studentene i emneområde kalt SYG1001. Studentene må bestå fire ulike flervalgstester før hvert enkelt seminar der det brukes tavleundervisning.
Dette er fordeler med tavleundervisning:
• Studentene blir mer synlige for hverandre og for de ansatte.
• Det virker skjerpende på studenter som ikke er faglig forberedt.
• Terskel for å spørre andre studenter om ting man lurer på blir mindre.
• Engasjementet blant studentene øker.
• Studentene blir tryggere sosialt.
– Studier [1-2] viser at slik arbeidsmetode gir økt læringsutbytte. Og da ikke bare innenfor utdanning av sykepleiere, jeg tenker mange utdanninger kan ha nytte av dette, sier Røstelien.
– Mer aktive studenter
Hun får støtte av rådgiver Torbjørn Jacobsen ved Enhet for læring og teknologi ved NTNU i Gjøvik.
– Studentaktiv undervisning gir studentene mulighet til å jobbe godt med fagstoffet. Det kan også fremme samarbeidskompetanse og muntlig kommunikasjon. Dette er ofte positivt for studentenes motivasjon, sier han.
Jacobsen fremhever også at det gir underviseren innblikk i hva studentene jobber med og hvordan de utfører arbeidet. Dette gir mulighet for veiledning og diskusjon rundt gruppas prosess. Studentene kan også presentere gruppas arbeid for andre studenter, altså at de selv inntar lærerrollen.
NTNUs egen evaluering viser at underviserne går fra å være ekspert og formidler til å bli en fasilitator for læring og samtalepartner og veileder for studentene. Studentene opplever underviserne som mer tilgjengelig, og terskelen for å delta aktivt blir lavere.
Tegner og forklarer
Gammeldags med tavler og tusj? Ikke ifølge studentene, de synes det er lærerikt å bruke tusj på de 12 tavlene de har til disposisjon.
– Vi tegner, endrer og forklarer for hverandre. Vi får sjekket ut om alle henger med faglig sett. Dette gir mestring, mener studentene Granlund, Fuglehaug og Hansen.
Digitale tavler er et alternativ. Det er dyrere, men kan også gi flere muligheter som tradisjonelle tavler, også kalt whiteboards, ikke har.
– Samtidig er det ikke alltid den mest avanserte teknologien som skal til for å løse behovet. Hovedfokus må være læringsaktiviteten, og deretter hvilken teknologi som støtter aktiviteten. I dette tilfellet dekker tavler og tusj behovet, sier Torbjørn Jacobsen.
– Vi løfter hverandre
Ved et annet bord er en gruppe i sving med å tegne hjertet og blodbanene her.
– Læring gjennom aktiv deltakelse, og vi lærer av hverandre. Og vi må være forberedt til timene, oppsummerer Mari Bergum og Linn Elin Nordholm Andersen og får bekreftende nikk fra de andre studentene rundt bordet.
– Vi løfter hverandre, legger Tuva Brørby til.
Førsteamanuensis Tonette Røstelien har undervist i sykepleierfag siden 2000. Gruppearbeid har i alle årene vært vanlig. Men Røstelien mener at tavleundervisning med små grupper gjør at motivasjonen og forpliktelsen for å delta hos studentene øker.
Hun synes undervisningsformen gjør at hun kommer tettere på studentene når hun går mellom gruppene og svarer på spørsmål og kommenterer tekst og tegninger. Tryggheten øker. Det gjelder både mellom studentene, og mellom ansatte og studenter.
– Mer likeverdig tilbud
– Vi ser raskere hvor det er kunnskapshull. Og studentene sier de blir bedre kjent med oss og synes derfor det ikke er så vanskelig å stille spørsmål. Det er en mer krevende og intens undervisningsform, men veldig moro, sier Røstelien.
– Studentene er forskjellige og lærer på ulike måter, så å legge opp til en variasjon i undervisningen bidrar til et likeverdig utdanningstilbud. Valg av læringsaktiviteter bør også avspeile fagets egenart, sier hun og Jacobsen.
1. Ainsworth, S., V. Prain, and R. Tytler, Drawing to learn in science. Science, 2011. 333(6046): p. 1096-1097.
2. Theobald, E.J., et al., Active learning narrows achievement gaps for underrepresented students in undergraduate science, technology, engineering, and math. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2020. 117(12): p. 6476-6483.