For andre året på rad strømmer de inn på simuleringssenteret ved NTNU i Gjøvik – 150 barnehagebarn med bamser under armen. Kosedyrene har ulike lidelser, og nå skal de få hjelp fra sykepleierstudentene.
– Konseptet går ut på at barna skal få møte både rød-, grønn- og hvitkledd helsepersonell i trygge omgivelser, forteller Anne Marit Åaslund. Sammen med kollega Marianne Liland står hun bak idéen om bamsesykehuset.
At barna får møte helsepersonell er en bonus, for hovedmotivasjonen bak det litt spesielle sykehuset er så klart studentenes erfaring.
– De færreste møter syke barn i sin praksis, og mange av studentene gruer seg litt for hvordan de skal snakke med barn. I pensum leser vi om utviklingsteori og hva som er viktig i møte med denne pasientgruppa, men her får de øve seg på å kommunisere og samhandle på ordentlig. Det gir dem en helt annen trygghet, forklarer Åslund.
Som på ekte sykehus
En ambulanse er første stoppested på bamsesykehuset. Der blir kosedyrene lagt på båre, og barna får styre bilen og teste sirenene som ljomer vegg imellom. I forkant av dagen på simuleringssenteret, har barna hatt besøk av paramedisinstudentene i barnehagen.
Etter noen runder i ambulansen, bærer det inn på operasjonsstua hvor en bamse får både intravenøs og maske med narkose. En kjent situasjon for noen av barna som ivrig forteller at de også har blitt operert. Siste post er i klinikklabben hvor de hvitkledde sykepleierstudentene plastrer elefanter og gir væske til slappe teddybjørner.
Barnehageansatte er aldri langt unna i tilfelle noe blir litt skummelt, og Anders Gimmestad fra Gjøvik barnehage er en av de trygge voksne. Han er fornøyd med opplegget:
– Vi prater mye om førstehjelp i barnehagen, så jeg tror dette kan være med å øke barns kunnskap om hva som skjer hvis de blir syke. Og for studentene her tror jeg det er veldig positivt å få erfaring med å jobbe med små barn og så forskjellige barn.
Det er sykepleierstudent Karoline Amdahl enig i. Hun synes bamsesykehuset er nyttig på mange måter:
– Man lærer hvordan en kommuniserer best mulig med barna og hvordan vi skaper en tillitsrelasjon. Så er det dette med å implementere lek i behandlingen, som er veldig viktig i den aldersgruppa her.
Samspill med lokalsamfunnet
NTNU og Gjøvik kommune har en samarbeidsavtale som har forenklet gjennomføringen av bamsesykehuset.
– Mye av suksessen ligger i å planlegge sammen med barnehagestyrere som vet hvordan en kan legge forholdene til rette på best mulig måte, forklarer Åslund.
Kristin Haugen er studieprogramleder for bachelor i sykepleie, og hun tenker bamsesykehuset også er en del av samfunnsoppdraget NTNU har med å dele kunnskap og formidle hva vi driver med.
– Samtidig er det jo fint å så noen frø hos barna, som i tillegg til å leke brannmann og politi, kan leke sykepleiere. Kanskje de på sikt ser for seg en vei inn i dette yrket?, smiler Haugen.
Populært opplegg
Etter at erfaringen med bamsesykehuset på Gjøvik ble skrevet om i fagbladet Sykepleien, har flere universiteter tatt kontakt for å lære om prosjektet. Og initiativtagerne deler gladelig hvordan de har fått det til slik at flere kan kopiere opplegget.
– Vi hadde ingen prosjektmidler, men har klart å tenke kreativt innenfor våre rammer. Det er vi jo nødt til for å få til utvikling, forteller Åslund.
Lektorene er bevisste på å hele tiden utvikle undervisningsmetoder og erkjenner at studentene i dag lærer på en annen måte enn før:
– Vi er nødt til å legge om litt og gå bort fra den tradisjonelle måten å undervise på.
Det er det tydelig at studentene setter pris på. En spørreundersøkelse om bamsesykehuset viste at 98 % var svært fornøyd, som ifølge studentene var den mest realistiske simuleringen de hadde vært med på.
Så nå er bamsesykehuset kommet for å bli for studentene i Gjøvik:
– Vi får nok ikke lov til å slutte med det, for ryktet går blant studentene, så dette er noe mange gleder seg til, avslutter Liland.