Håpet var at kanskje 500 ville delta første sommer. Innen sesongen var over hadde mer enn 1 200 prøvd seg på Stolpejakten lokalt i Gjøvik. Siden har aktiviteten bare bredt om seg.
– Vi har hatt en eventyrlig utvikling. I dag har vi rundt 200 000 stolpejegere fordelt på 164 kommuner. Bare i 2022 avla de 16,1 millioner stolpebesøk, forteller styreleder i foreningen Stolpejakten, Harald Bakke.
Bacheloroppgave med ringvirkninger
Stolpejakten har sitt utspring i lavterskeltilbudet «Sprek i Gjøvik», som første gang ble arrangert av orienteringsklubben Gjø-Vard i 2013. Målet var å aktivisere så mange som mulig, uavhengig av alder og funksjonsevne.
Konseptet benyttet i begynnelsen en svensk app. Den viste seg imidlertid snart å ha visse svakheter. Gjø-Vard tok derfor kontakt med NTNU i Gjøvik med ønske om å utvikle en egen teknologi til Stolpejakten.
Der kom de i kontakt med dataingeniørstudentene Anders Hagebakken og Markus Brovold. De to studentene valgte like greit å gjøre prosjektet til en felles bacheloroppgave. Og resten er historie, som man sier.
Hagebakken og Brovold har i dag begge mastergrad fra NTNU i Gjøvik, og drifter fremdeles IT-systemet som ligger til grunn for Stolpejakten gjennom egen bedrift.
Ny funksjon neste sesong
Mens grunnkonseptet har forblitt det samme, har teknologien bak Stolpejakten gjennomgått en rekke forbedringer de siste ti årene. Blant de siste tilskuddene finner vi en funksjon som åpner for å kombinere stolpejakt med kunnskaps- og informasjonsformidling.
– Arrangøren kan legge inn informasjon som hentes opp av stolpejegeren når vedkommende leser av QR-koden på en stolpe, forklarer Bakke.
Stolpejegeren registrerer altså ikke nødvendigvis bare funnet sitt lenger. Vedkommende kan også motta informasjon som er unik for den aktuelle stolpen i retur.
Funksjonen har flere mulige formål, forklarer Bakke.
– Informasjonen kan for eksempel være lagt ut av en lærer og knyttet til bestemte fag eller klasser, eller den kan formidle historiske fakta, lenker, tilbud og andre ting om stedet du befinner deg på, sier han.
Bakke forteller at funksjonen som har vært tilgjengelig flere sesonger allerede. Han kan imidlertid røpe at det neste sesong vil lanseres en splitter ny funksjon som har fått navnet «quest back».
– «Quest back» kan brukes både i skolesammenheng og av bedrifter eller institusjoner som ønsker å ta i bruk Stolpejakten, sier Bakke.
Funksjonen gjør det mulig å etablere brukergrupper og benytte seg av Stolpejakten til internkonkurranser, utdanningsformål eller lignende – alt i kombinasjon med fysisk aktivitet.
– Stolpejegere svarer på spørsmål som registreres hos arrangøren, ikke helt ulikt Kahoot, forklarer styrelederen.
Feires under årets Bylivsdager
Også geografisk er Stolpejakten i stadig utvikling. I sommer fikk blant annet innbyggerne i Norges østligste by, Vardø, for første gang muligheten til å delta i jakten. Og med omkring 200 gjenstående kommuner å erobre, er det lite som tyder på at Stolpejakten etter ti år ennå har nådd toppen hva gjelder deltakelse og popularitet.
Den offisielle markeringen av tiårsjubileet finner sted under årets Bylivsdager i Stolpejaktens fødeby, Gjøvik, lørdag 19. august, kl. 12:30.