Undervannsdronen Blueye går autonomt

NTNUs forskningsmiljø for marin robotikk tar neste steg for å gjøre det mulig at undervannsdronen Blueye kan utføre selvstendige oppdrag under vann.

En gruppe står på en brygge. Det er opphold, vannet er blått bak dem. Foran seg har de undervannsroboten Blueeye.
AUR-Labs Blueye team på kaia utenfor Trondhjem biologiske stasjon. Fra venstre: Ambjørn Waldum, Leonard Günsel, Gabriele Kasparavičiūtė og fem studenter på MIR – Marine Intelligent Robotics Erasmus Mundus Joint Master. Foto: Lars B. Aarset.

This article is also available in English.

Målet er å kutte kabelen – bokstavelig talt – og gjøre den lille ROV-en (Remotely Operated Vehicle) i stand til å operere selvstendig fra en dokkingstasjon på havbunnen i ukevis av gangen.

Blueye kan blant annet brukes til å inspisere undervannskabler og andre undervannsinstallasjoner, og gjøre miljøforskning under polisen. Kystvakta har Blueye på mange av sine skip.

Prosjektet er ledet av PhD-kandidat Leonard Florian Tom Günzel ved NTNU Institutt for marin teknikk.

— Vi jobber for å gjøre Blueye til et autonomt undervannsfartøy (AUV), som kan være «bosatt» på bunnen over lengre tid, forteller Günzel.

Etter måneder med simuleringer og tester i basseng, har de nylig gjennomført den første feltoperasjon i Trondheimsfjorden – med stor suksess.

Sanntidsnavigering

Sammen med ph.d.-kollegaene Ambjørn Waldum, Gabriele Kasparavičiūtė og åtte masterstudenter har prosjektgruppen utviklet både undervannsfarkosten og infrastrukturen som kreves for langvarige autonome operasjoner.

Ph.d.-stipendiat Leonard Florian Tom Günzel, NTNU Institutt for marin teknikk. Foto: Lars B. Aarset/Ocean Autonomy Cluster

— AUV-en skal kunne manøvrere selvstendig over avstander på 100–500 meter og finne tilbake til en dokkingstasjon plassert på havbunnen, sier Günzel.

Navigasjonen skjer ved hjelp av en såkalt USBL-transduser (Ultra-short baseline) som sender signaler til et modem på AUV-en. Modemet svarer med et ping og mottar sin posisjon i retur, noe som gir nøyaktig sanntidsnavigasjon.

Når AUV-en nærmer seg stasjonen, kan den enten stille seg foran et optisk modem for kommunikasjon – hvor data fra oppdraget kan lastes ned og nye instruksjoner kan gis, eller den kan dokke direkte for å lades.

Stasjonen har induktiv lading og høyhastighets dataoverføring.

— Det gjør at vi kan oppdatere oppdragssdata, hente ut måledata og sende nye instruksjoner – alt uten at AUV-en må til overflaten, sier Günzel.

Et teknologisk gjennombrudd

I praksis betyr det at undervannsdronen kan stasjoneres permanent under vann, klar til neste oppdrag uten menneskelig inngripen.

Blueeyes undervannsdroner er brukt over hele verden.

Testen ble gjennomført i samarbeid med NTNU sin større ROV, Minerva, og markerer et teknologisk gjennombrudd for kompakte undervannsfartøy.

Prosjektet inngår NTNUs SAFEGUARD-prosjekt, og bygger på mange års forskning og utvikling ved NTNU. NTNU VISTA-CAROS, et senter for autonome robotoperasjoner under vann, støttet av Det Norske Videnskabs-Akademi og Equinor, har vært en viktig leverandør av infrastruktur.

— Jeg er utrolig takknemlig for alle som har bidratt – gjennom masteroppgaver, teknisk støtte og veiledning. Og ikke minst til professor Martin Ludvigsen, som har lagt grunnlaget for mye av det vi nå bygger videre på, sier Günzel.

Om Blueye Robotics

Blueye Robotics ble etablert i 2015 som en spin-off fra NTNU, og har utviklet seg til å bli en ledende leverandør av brukervennlige undervannsdroner. Blueyes undervannsdroner er i bruk over hele verden til forskning, inspeksjon og opplæring. Med et mål om å gjøre havet mer tilgjengelig for flere, kombinerer Blueye solid ingeniørkunst med intuitivt design. Autonomiprosjektet bygger videre på plattformens fleksibilitet og viser hvordan teknologien kan utvikles til mer avanserte og selvstendige operasjoner. Blueye Robotics er medlem i Ocean Autonomy Cluster og NORDSEC Defence and Security Cluster.