Målet er å kutte kabelen – bokstavelig talt – og gjøre den lille ROV-en (Remotely Operated Vehicle) i stand til å operere selvstendig fra en dokkingstasjon på havbunnen i ukevis av gangen.
Blueye kan blant annet brukes til å inspisere undervannskabler og andre undervannsinstallasjoner, og gjøre miljøforskning under polisen. Kystvakta har Blueye på mange av sine skip.
Prosjektet er ledet av PhD-kandidat Leonard Florian Tom Günzel ved NTNU Institutt for marin teknikk.
— Vi jobber for å gjøre Blueye til et autonomt undervannsfartøy (AUV), som kan være «bosatt» på bunnen over lengre tid, forteller Günzel.
Etter måneder med simuleringer og tester i basseng, har de nylig gjennomført den første feltoperasjon i Trondheimsfjorden – med stor suksess.
Sanntidsnavigering
Sammen med ph.d.-kollegaene Ambjørn Waldum, Gabriele Kasparavičiūtė og åtte masterstudenter har prosjektgruppen utviklet både undervannsfarkosten og infrastrukturen som kreves for langvarige autonome operasjoner.

— AUV-en skal kunne manøvrere selvstendig over avstander på 100–500 meter og finne tilbake til en dokkingstasjon plassert på havbunnen, sier Günzel.
Navigasjonen skjer ved hjelp av en såkalt USBL-transduser (Ultra-short baseline) som sender signaler til et modem på AUV-en. Modemet svarer med et ping og mottar sin posisjon i retur, noe som gir nøyaktig sanntidsnavigasjon.
Når AUV-en nærmer seg stasjonen, kan den enten stille seg foran et optisk modem for kommunikasjon – hvor data fra oppdraget kan lastes ned og nye instruksjoner kan gis, eller den kan dokke direkte for å lades.
Stasjonen har induktiv lading og høyhastighets dataoverføring.
— Det gjør at vi kan oppdatere oppdragssdata, hente ut måledata og sende nye instruksjoner – alt uten at AUV-en må til overflaten, sier Günzel.
Et teknologisk gjennombrudd
I praksis betyr det at undervannsdronen kan stasjoneres permanent under vann, klar til neste oppdrag uten menneskelig inngripen.

Testen ble gjennomført i samarbeid med NTNU sin større ROV, Minerva, og markerer et teknologisk gjennombrudd for kompakte undervannsfartøy.
Prosjektet inngår NTNUs SAFEGUARD-prosjekt, og bygger på mange års forskning og utvikling ved NTNU. NTNU VISTA-CAROS, et senter for autonome robotoperasjoner under vann, støttet av Det Norske Videnskabs-Akademi og Equinor, har vært en viktig leverandør av infrastruktur.
— Jeg er utrolig takknemlig for alle som har bidratt – gjennom masteroppgaver, teknisk støtte og veiledning. Og ikke minst til professor Martin Ludvigsen, som har lagt grunnlaget for mye av det vi nå bygger videre på, sier Günzel.