– Det finnes flere eksempler på uheldige hendelser på sykehus som skyldes dårlig kommunikasjon og mangelfull trening på å jobbe tverrfaglig.
Det sa instituttleder Heidi Vifladt til en nikkende Helse- og omsorgsminister under en omvisning på Institutt for helsevitenskap i Gjøvik tirsdag 3. september. Her fikk Jan Christian Vestre blant annet se hvordan studenter fra anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie jobber sammen for å redde liv i en virkelighetstro simulering av en operasjonsstue.
– Derfor er det så viktig at studentene får jobbe med hverandre på tvers av fagområder. I Simuleringssenteret kan de trene på utfordrende situasjoner i realistiske omgivelser helt uten å risikere liv. Her er det bare dukkene våre som dør, fortsatte hun.
– Inntar helsetjenestene i et forrykende tempo
– Nå jobber vi blant annet med digitalisering av sykepleierutdanningen. All teoretisk undervisning skal digitaliseres. Det utgjør femti prosent av utdanningen. Vi har også et emne som er litt unikt for helsefagutdanningene som handler om teknologiforståelse.
Det mente Vestre bare kommer til å bli viktigere i tiden som kommer:
– Teknologien inntar helsetjenestene i et forrykende tempo. Den løser mange oppgaver på en god måte som også gjør at vi klare å sikre at det er nok personell til å gjøre det som bare personellet kan gjøre, sa ministeren.
Uforløst potensial
Han mente videre at dette kommer til å gi fremtidens helse- og omsorgspersonells en helt ny hverdag og roste derfor instituttet for å være i forkant av utviklingen.
– Men tar vi [i departementet] stor nok høyde for det i utdanningene og i samarbeidet mellom utdanningene og institusjonene i helse-Norge? spurte han.
Det var det viserektor ved NTNU i Gjøvik Gro Kvanli Dæhlin som svarte på. Hun skulle gjerne sett enda flere muligheter for å styrke tverrfagligheten i utdanningene.
– Det er et ganske nøye styrt løp for helseutdanningene. Det gjør at det ikke alltid er like lett å utnytte det tverrfaglige potensialet vi har her. Jeg tenker blant annet på det sterke internasjonale sikkerhetsmiljøet vårt; det burde vært mye tyngre involvert i helseutdanningene, spesielt med tanke på all teknologien som nå inntar sektoren, sa hun.
Det lovte Helse- og omsorgsministeren å ta med seg videre:
– En ting er hvor ofte planverkene oppdateres og hvor innholdsrike de er, men det er selvfølgelig også viktig hvor godt de legger til rette for at så lenge man utdanner kvalifiserte fagfolk så er det ulike måter å løse det på, sa han.
Livsviktig bredde
Samtalen dreide seg deretter inn på den nye medisinutdanningen på NTNU i Gjøvik, hvor rett oppunder 1 000 studenter sto på venteliste etter det samordna opptaket i juli.
Leder av Senter for omsorgsforskning Maren Kristine Raknes Sogstad fikk også muligheten til å fortelle om arbeidet deres med å forske på og sammen med de omkringliggende kommunenes helsetjenester:
– Satsningsområdene våre ligger veldig tett opp mot ikke bare instituttets satsninger, men også kommunenes interesser. Og de følger jo nasjonal politikk, så det vi forsker mest på handler om implementeringen av helseteknologi. Vi har også et forskningsområde som handler om samskaping av tjenester, og et annet som dreier seg om kvalitet og pasientsikkerhet, hvor vi blant annet ser på dette med teamsamarbeid for å unngå ulykker som følge av mangel på kommunikasjon og erfaring med å jobbe på tvers av fagområder, fortalte hun.
Dette mente Helse- og omsorgsministeren helt sikkert måtte gi mange synergier og være til inspirasjon også i utdanningene.
– Jeg skjønner at denne måten å jobbe på kryss og tvers av fagområder er viktig, sa han.