Skal forske på matsystem i Oslo og Trondheim

Det heiter at du blir det du et. Mat indikerer sosial klasse. Feil mat gir kortare levetid, sjukdommar og fedme. Ikkje nok med det, feil mat overskrid også jordas berekraft.

I det nyoppstarta forskingsprosjektet LimEATS skal ei gruppe forskarar sjå på samanhengen mellom kva vi et, sosial ulikskap og tolegrensa til planeten. Forskarane kjem frå tverrfaglege kulturstudiar, industriell økologi, sosiologi, byplanlegging, folkehelse og ernæring.

– Tilnærminga vår er banebrytande fordi vi kombinerer ekspertise innan bystudiar, samfunns- og helsefag, og dessutan miljøvurderingar i staden for å arbeide kvar for oss, seier Marius Korsnes, førsteamanuensis på NTNU Institutt for tverrfaglege kulturstudiar (KULT).

Han leier LimEATS saman med professor Francesca Verones ved Industriell økologi, NTNU. Oslo og Trondheim blir nedslagsfelt for forskinga.

– I Noreg er det 14 års forskjell i forventa levetid mellom dei med høg inntekt og dei som har låg inntekt. Kva ein et er ein del av biletet, seier Korsnes og Verones.

Aust kontra vest

I ein by som Oslo er forventa levealder ti år høgare på vestsida enn austsida av byen.

– Dagens matsystem er lite berekraftig, urettferdig, og fører både til dårleg helse og sosiale belastningar, seier Francesca Verones.

I LimEATS vil dei undersøkje korleis desse utfordringane heng saman, og kva som kan gjerast for å betre situasjonen.

Forskarane skal mellom anna kartleggje ulike bydelars mattilbod i form av butikkar og hurtigmat-sjapper, og dessutan tilgang på grøntareal. Dei vil sjå på kva som er mest berekraftig å ete.

Dei vil sjå på mattilbodet i ulike barnehagar. Og dei vil sjå på korleis integreringstiltak gjennom andelsjordbruk fungerer mellom anna i prosjektet Dype Røtter, som jobbar med å integrere asylsøkjarar gjennom å dyrke grønsaker på Reppe i Trondheim.

– Vi vil undersøkje korleis vi kan skape sunnare, meir rettferdige og meir miljøvennlege matsystem i norske byar, seier Korsnes.

Sjølv om dei har ein del konkrete planar påpeikar Verones at det er godt mogleg dei vil endrast undervegs.

– Vi vil starte med arrangement som er viktig for å få innspel frå ulike deltakarar. Det skal vere ein synergi mellom oss forskarar og samfunnet, og at vi verkeleg gjer dette saman.

Deltakande forsking

– Vi skal gjere såkalla deltakande forsking, case-studiar, og vi skal gjere berekningar av miljømessig impact av matsystema og identifisere sosioøkonomiske utfordringar både i Oslo og Trondheim.

Arbeidet vil skje med både forskarar og ikkje-forskarar, inkludert avgjerdstakarar, ulike organisasjonar og minoritetsgrupper, gjennom ein serie arrangement og samskapingsseminar.

– Dei ti partnarane i prosjektet skal hjelpe oss å få kontakt med ulike relevante delar av befolkninga, som til dømes folk med migrantbakgrunn, eldre og andre som er marginaliserte.

Prosjektpartnarane er OsloMet, Folkehelseinstituttet, Oslo kommune, Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Voll gard, Dype Røtter, Just Store, Doughnut Economics Network Norway og FremSam, som er eit nettverk for helsefremjande samfunn mellom kommunane i Noreg.

Måla med prosjektet

Per no er jordas toleevne overskriden på seks av ni punkt. Ein tredel av klimagassane stammar frå matproduksjon. Det noverande matsystemet forverrar globale samfunnsutfordringar som fattigdom, svolt, fedme og ulikskap.

Ved å få betre forståing av samanhengane mellom usunt kosthald, sosial ulikskap og miljømessig berekraft i urbane område i Noreg, er målet å utvikle strategiar for å skape økologisk trygge og sosialt rettferdige matsystem i byar.

LimEATS er eit fireårig prosjekt som startar no i 2026 og skal vere ferdig i byrjinga av 2030. Resultata frå Oslo og Trondheim kan forhåpentleg bli ein inspirasjon for andre byar, både i Noreg og verda elles.

– Vi håpar forskinga vil hjelpe byar med å redusere miljøavtrykket, forbetre folkehelsa og sikre at alle har tilgang til sunn og god mat – uavhengig av inntekt eller bakgrunn, avsluttar Korsnes.