Professor Nabil Ahmed fra Kunstakademiet ved NTNU har fått 8,9 millioner norske kroner for å forske på rettsaker om klimarettigheter, og hvordan bevisførselen kan bli bedre.
Ahmed og hans forskerteam skal vil samle bevis med forskjellige teknikker, på samme måte som kriminaletterforskeren går frem i sine saker. I dette prosjektet vil det i tillegg inngå en kunstnerisk praksis, i motsetning til hva politiet gjør.
For å oppnå klimanøytralitet er det viktig å reduseres utslippene, det gjelder for Norge og resten av verden. Å la oljen ligge i bakken og slutte med storstilt avskoging er to viktige grep man må ta, så vel som å tilpasse seg og dempe skadene påpeker Nabil Ahmed.
Bølge med klimarettssaker
I det siste har en ny bølge med klimarettsaker dukket opp, bragt til retten av sivilsamfunn verden over, fra nord til sør. De ønsker endringer i klimapolitikken fra bunn til topp ved å kreve sine rettigheter gjennom rettssystemet og tribunaler. Det skjer både nasjonalt og internasjonalt. Som når f.eks. Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte Staten for brudd på Grunnlovens §112 (miljøparagrafen) var dette en helt ny måte å adresserer klimautfordringene på.
Her hevder grasrota at regjeringens politikk og måter nasjonale og internasjonale selskaper jobber på, med avskoging og utvinning av olje, krenker deres fundamentale rettigheter for et levelig miljø.
Likevel, trass ny og bedre vitenskapelig forskning og bedre juridiske verktøy, er det sjelden man vinner frem i slike tvister og saker.
Hvorfor dette skjer ønsker professor Nabil Ahmed ved Kunstakademiet i Trondheim, NTNU å undersøke nærmere i det fireårige prosjektet Climate Rights.
Skaffe bevis
Klimarettighetsprosjektet tar utgangspunkt i arkitektur, miljødesign, geospatial vitenskap (satellitt og romforskning), kunstnerisk forskning samt den internasjonale folkeretten.
Med dette som bakteppe skal forskerne kritisk undersøke om hvordan man kan skaffe tilveie gode nok bevis i rettighetsbaserte klimatvister, og om de vil være gode nok, ikke bare når det kommer til teknovitenskapelige termer, men også i deres materielle og sosiale dimensjoner.
Prosjektet vil vise hvordan det er mulig å endre måter skader på klima og miljø presenteres på i juridiske prosesser.
– Ved hjelp av casestudier av rettighetsbaserte klimatvister der vi blant annet inkluderer satellittbilder og modelleringer kombinert med deltakende observasjoner, vil forskningen gjøre oss i stand til å lukke de åpenbare hullene i klimasaker ved å ta opp kritiske spørsmål rundt ansvar, kausalitet og lesbarhet av klimaskade, sier Nabil Ahmed.
Samarbeid
Prosjektet vil engasjere både Ph.d.er og post.doc kandidater. I tillegg samarbeider de med flere universiteter i USA og organisasjonen INTERPRT som Nabil Ahmed har startet. Den består av forskere, arkitekter og «spatiale designere» som jobber med å støtte klimarettigheter. Arbeidet denne gruppen gjør presenteres på mange vis, både som utstillinger, digitale plattformer, publikasjoner og workshops.
Ahmed er ikke ukjent med denne måte å forske og undersøke på. I sin post.doc. oppgave samlet han bevis fra frigjorte dokumenter fra det franske forsvarsdepartementet om 46 atomprøvesprengninger i Fransk Polynesia i Stillehavet mellom 1966 – 1996. Sammenstillingen av opplysningene fra disse dokumentene kombinert med 3D-modellering og interaktive kart skaffet frem informasjon om at langt flere var blitt rammet av nedfallet herfra enn oppgitt av myndighetene.
The CLIMATE RIGHTS Project har fått 8.9 millioner norske kroner fra Forskningsrådet fordelt over fire år.