130 år etter starten på Nansens Fram-ekspedisjon åpner prosjektet porten til en ny forståelse av Arktis gjennom en massiv tverrfaglig forskningsinnsats.
– Hele satsingen handler om å forstå de komplekse klima- og økosystemprosessene i det nordlige Barentshavet, sier Marit Reigstad, prosjektleder for Arven etter Nansen hvor ti forskningsinstitusjoner er involvert, deriblant NTNU.
Til vanlig er hun professor i marin økologi ved Universitetet i Tromsø.
250 forskere samles
I Barenthavet er utbredelsen og tykkelsen av havisen kraftig forandret. Norges viktigste områder for fiskeri ligger bare litt lengre sør i isfritt vann.
Arven etter Nansen har hatt 17 forskningstokt siden 2018, mange av dem med isbryteren Kronprins Haakon. I tillegg er det samlet inn data gjennom alle årstider med forskningsbøyer, glidere og satellittobservasjoner.
Nå samles forskerne i prosjektet og forskningskollegaer fra hele verden til en internasjonal avslutningskonferanse i Tromsø den 6.– 9. november 2023.
250 forskere fra Norge og 18 andre land deltar.
– Det er viktig at havforskere som studerer ulike deler av Polhavet møtes for å dele kunnskap i en tid hvor klimaendringene i Arktis er fire ganger større enn det globale gjennomsnittet, sier Reigstad. – «Arven etter Nansen» er veldig glad for å være vertskap for denne konferansen.
Ved å knytte sammen den nye forståelsen for det nordlige Barentshavet med klima- og økosystemforskning i andre deler av Arktis, vil forskerne og samfunnet få en bedre og omfattende forståelse av dagens og framtidens Polhav.
Mer enn 30 fra NTNU involvert
Til sammen har over 300 forskere – professorer, post docs, doktorgradsstipendiater og masterstudenter vært involvert i Arven etter Nansen. De kommer fra norske forskningsinstitusjoner og alle de store universitetene.
Fra NTNU har over 30 forskere vært involvert: Marine økologer, marinbiologer, marine kjemikere, marine geokjemikere og marinteknikere har alle bidratt i det store puslespillet som til sammen gir et større bilde av tilstanden i polhavet.
Martin Ludvigsen, professor i marin robotikk ved NTNU leder forskningen på teknologi og metodeutvikling. Professor i marinbiologi Geir Johnsen har vært nestleder i arbeidspakken som handler om hvordan data fra forskningen, kompetansen og kunnskapen som er frembrakt i prosjektet, kan brukes videre.
De har også veiledet flere stipendiater i prosjektet.
Konferansens mål er å sette det nye kunnskapsgrunnlaget fra Barentshavet sammen med forskningsresultater fra ander deler av Arktis og danne et grunnlag for forståelse og bedre forvaltning av hele Polhavet.
Det nye kunnskapsgrunnlaget skal gjøres relevant for ulike brukergrupper, og «Arven etter Nansen» lanserer derfor en også rekke faktaark om sentrale tema som oppsummerer funn og kunnskapsstatus under konferansen.
Kontaktinformasjon
Charlotte Stark (kom.rådgiver) charlottes@met.no
Marit Reigstad (prosjektleder) marit.reigstad@uit.no
Hjemmeside prosjekt: https://www.arvenetternansen.com
Hjemmeside konferanse: https://nansenlegacy-symposium.com
Isbryteren Kronprins Haakon i polhavet. Foto: Christian Morel, Arven etter Nansen