Polhavet er i ferd med å åpne seg. Allerede innen 2050 kan området være isfritt om sommeren. Det får store konsekvenser for klima og økosystemer, men også for geopolitikk, næringsutvikling og sikkerhet.
Som del av satsingen Polhavet 2050 går 18 forskningsinstitusjoner sammen om et nasjonalt løft. NTNU bidrar med teknologi og innsikt som gjør ny forskning mulig.
– Vi står overfor et havområde i rask omforming. Å forstå hva det betyr, krever datafangst og analyser på helt nye måter. NTNU går inn med det vi er sterke på: teknologi, autonome plattformer og tverrfaglig kunnskap, sier Bjørn Egil Asbjørnslett, professor og direktør for NTNU Hav og kyst.
Muliggjørende teknologi i verdens mest krevende hav
For å følge utviklingen i Polhavet må forskere ha tilgang på data hele året, også i områder som tidligere har vært utilgjengelige. Det krever nytenkning.
– Vi utvikler plattformer som kan studere polområdene fra alle vinkler, med sensorer på undervannsinstallasjoner, båter, autonome fartøy, droner, fly og satellitter. Teknologien gir bedre datagrunnlag, mer effektiv ressursbruk og nye muligheter for bruk av kunstig intelligens, sier Asbjørnslett.
NTNU er en sentral faglig partner i programmet, og universitetets bidrag er tett knyttet til Norges langsiktige interesser i nord.
– Polhavet 2050 er en fantastisk mulighet for Norges rolle som havnasjon. Gode erfaringer fra tidligere samarbeid og målrettet bruk av teknologi borger for sterke resultater. Vi er glade for å være en del av dette landslaget!, avslutter Asbjørnslett.