Det er en travel mann på kontorlokalene i Sluppen. Forrige avtale måtte avlyses grunnet en hastetur til en NATO-konferanse Riga. Selv har han bare en uke i Trondheim før det bærer videre til Sverige.
– Det går litt i ett her nå. Vi er midt i en prosess med å ansette seks nye medarbeidere, sier daglig leder i Aviant, Lars Erik Fagernæs.
Det er langt ifra den første hektiske perioden for han de siste årene. Der fritid og søvn nærmest blir som en luksusvare å regne.
– Det har ikke vært en dag de siste to månedene der vi ikke har jobbet til klokken ett på natten. Det er så mye som skjer. I positiv forstand, da.
Det var lite som tydet på at Aviant skulle være verdsatt til nærmere 100 millioner i bedriftens spede begynnelse i 2020.
– Det var omtrent ikke et marked for droneleveranse da vi startet.
– Sa vi var klin kokos gærne
NTNU-studentene Lars Erik Fagerhaug Herman Øie Kolden og Bernhard Paus Græsdal møtes på utveksling ved MIT.
Utvekslingsåret får en brå vending i det pandemien inntreffer. Men den kommer som bestilt for trekløveret til å teste ut en ny idé. Fra andre siden av Atlanterhavet kan de lese i en NRK-artikkel om at folk i distriktene ikke får testet seg for koronavirus, da de er bosatt for langt unna teststasjoner.
– Jeg har jobbet med droneteknologi tidligere. Hvis man ikke transporterer fra Røros til Trondheim på grunn av manglende logistikk, hvorfor kan man ikke bruke en drone?
Ideen som skulle sette preg på de neste årene. De ønsker å fly koronatester, samt blodprøver ut til distriktene ved hjelp av droner.
– I starten sa folk at vi var klin kokos gærne. Snittalderen på teamet var 24. Vi skulle fly 120 kilometer i Europa sivilt med blodprøver ingen har flydd med før, og vi hadde ikke noen penger. Så vi fikk veldig mange nei i starten, forteller Fagernæs.
Silicon Valley-mentaliteten
Techgiganten Amazon har siden 2013 prøvd å få til dronehjemlevering. De har investert 2 milliarder dollar i prosjektet Octocopter uten at det har blitt noen stor suksess.
Hvordan skal en gjeng norske studenter i midten av 20-årene kjempe mot Goliat?
– Jeg tror det handlet mest om «hvorfor ikke?«
Mye av drivkraften kom fra tidligere prosjekter. Etter førsteåret tar Fagernæs permisjon ingeniørstudiet for å satse på en annen startup. Trondheim blir byttet ut med Silicon Valley.
– Der ble jeg litt slått i ansiktet av den håpløse optimismen om at alt er mulig. I Norge har man en litt overdreven negativitet eller pessimisme som ofte setter begrensninger.
«Kynikere får rett, optimister blir rike»
Amazons pengesluk på dronesatsning virket ikke å være avskrekkende for gjengen, som bestemmer seg for å gjøre et ærlig forsøk.
– Vi hadde vel en slags «hvor vanskelig kan det være»-optimisme.
I 2020 får de midler fra NTNU Discovery og Trønderenergibidraget til å utvikle en prototype for hjemlevering. Det blir samlet sett 125 000 kroner. Resten finansierer de fra egen lomme.
Den gang het bedriften noe helt annet: Norwegian Robotics. Et navn Lars Erik fortsatt ikke klarer å ta i sin munn uten å begynne å le.
I løpet av inngangen av 2021 får bedriften endelig mulighet til å prøve ut den opprinnelige ideen de hadde pitchet inn. Da blir første flyving fra Røros til Trondheim gjennomført.
Fikk god hjelp på veien
Lars Eriks masterveileder, Frank Lindseth og Driv NTNU blir viktige støttespillere for prosjektet.
– Frank satte oss i kontakt med Jan Gunnar Skogås, som er avdelingssjef på Røros sykehus. Han var veldig positiv til prosjektet og sa seg villig til å bidra på testene.
– I mitt hode er disse hedersspillere. Hvis jeg en dag skal skrive en bok, vil de tre være superheltene, Frank, Jan Gunnar og Driv NTNU. De som bare tør å gi folk en sjanse og har troen på dem, sier Lars Erik, og legger til:
– Prøv å være 25 år og forsøke å få med et sykehus under en pandemi til å teste droner. 99 av 100 leger hadde ikke giddet å ta telefonen engang.
De første flyvingene med hjemlevering av koronatester, medisiner og blodprøver blir en suksess. Droneleveranse ut i distriktene var ikke bare mulig. Det var også svært effektivt.
Kort tid etter får bedriften får nasjonal oppmerksomhet i nyhetsmediene, og får spalteplass på forsiden av Dagens Næringsliv og reportasje på Dagsrevyen i NRK.
Nasjonal dronesatsning i helsevesenet
Vi hopper fire år frem i tid.
Etter en lang søknadsprosess har Aviant omsider fått bevilget penger fra Forskningsrådet. Prosjektet som har landet finansieringen handler om en større nasjonal satsning på bruk av droner i helsevesenet.
I tillegg har midlene gitt Aviant mulighet til å ansette seks nye medarbeidere. Prosjektet Pilot Helse har som mål å samle norsk helsevesen på dronefeltet.
– Man har hatt ulike prosjekter med droner i Helse Nord, Helse Midt, Helse Vest og helse Sør-Øst. Men så er det ikke slik at folk i Nord har andre helseproblemer enn folk på Vestlandet. Og da er hele ideen om at endelig kan vi nå implementere droner nasjonalt i norsk helsevesen.
I perioden fremover har de satt seg to ting de ønsker å løse skal løse: logistikk og planlegging.
– Hvis du er på et sykehus i Brønnøysund, så må du sende lab-prøver for å få svar. Da går det biler en gang om dagen. Hvis du kommer inn til et av legekontorene etter at bilen har kjørt, så må du vente 24 timer for å få sendt den biologiske prøven. Da må du kanskje vente opptil 24 timer for å få svar på resultatet. Hvis du mangler en biolog, må alle pasientene enten kjøres til i tre-fem timer i bil til et annet sykehus.
Vil hjelpe nødetatene
Han forteller at de første testrundene trolig blir til høsten. Det andre Fagernæs håper å kunne løse handler om akutte tilfeller.
– Dersom det skjer en ulykke vil AMK få telefonen. Da kan de være usikkert om man skal sende en, to, eller fem sykebiler. Og de som er på vei ut i denne sykebilen blir ofte usikre. Er det snakk om dødshjelp? Hvor alvorlig er situasjonen? Da sitter du veldig anspent i en halvtime før du kommer fram.
Hvis man har en drone som blir sendt ut på forhånd, som sender en videolenke live fra stedet, da kan man begynne å planlegge og koordinere før man kommer frem, oppsummerer Fagernæs.
Prosjektet vil trolig kunne tas i bruk for andre nødetater, som politi og brannvesen. Dette er mulig siden det er snakk om bruk av norsk teknologi, heller enn kinesiske komponenter.
NTNU gir tilgang på talent
Aviant har per i dag 22 ansatte og driver både hjemmelevering i tillegg til samarbeidet med norsk helsevesen. Nylig har de også sikret en avtale med Takeaway-giganten Foodora i Sverige. På spørsmål om hvorfor bedriften fortsatt er lokalisert i Trondheim, svarer Lars Erik:
– Det er nok 90 prosent på grunn av NTNU, fordi det handler om tilgang til talent. Et selskap er summen av de ansatte som jobber der, og de beste studentene er på NTNU.
