Alger som gror og trives uten næring

Med velkjente metoder, men i nye lysklima, jakter Natalie Summers på unike resultater i makroalgenes helse. Makroalgene som bor i Ny-Ålesund på Svalbard, tilbringer flere måneder uten sol under polarnatta. Summers prøver å finne ut hvilken helsetilstand de er i løpet av denne mørke perioden og hvordan de klarer overgangen mellom mørkere og lysere årstider.

Et bilde av en person med svømmeføtter på en snøbelagt strand.

Dette er et blogginnlegg. Det gir uttrykk for skribentens mening.

Skrevet av

Polarlyset og endringer i algenes egenskaper

Natalie Summers rakk akkurat å få med seg et tokt til Ny-Ålesund på Svalbard før pandemien slo til. Hun fikk med seg 49 eksemplarer fra 8 alge-arter, hovedsakelig brune, røde og grønne alger. Disse ble tatt opp i januar, i mørketiden eller polarnatta som det heter, når det er så mørkt døgnet rundt at lyset ikke gir noe næring. Prøvene er hentet fra havbunnen. I slutten av oktober fikk hun hentet ut nye prøver og kunne nå se hvordan algene hadde det etter den lyseste perioden av året.

Undervannsbilde av tang i havet.

Hun tok med seg alge-artene inn i laben brukte et fluorometer som sender pulserende lys for å måle fotosyntese-parameterne hos algene. Lyset kan ha tre funksjoner hos algen: fotosyntese, fluorescens eller spre varme, der mesteparten av lyset går til fotosyntese. Målet er å så hvordan den fotosyntetiske evnen til algeceller endrer seg med det spesielle lysklimaet på Svalbard, og hvor effektivt fotosyntesen foregår.

En kvinne som studerer tang.
Et bilde av tang.

Fotosyntese er prosessen hvor planter og alger omgjør lys-energi til kjemisk energi. I denne prosessen tar cellene opp CO2 og vann, og lager glukose(sukker), som plantene trenger for å vokse og overleve. Plantene slipper deretter oksygen som et biprodukt. Videre i prosessen blir en del av lyset sendt ut på nytt som fluorescens fra cellene, og når denne energien blir frigjort kan den måles.

Arven etter Nansen – kunnskap om fortiden og nåtiden, for en bærekraftig fremtid

Natalie Summers jobber som doktorgradsstipendiat ved Institutt for biologi ved NTNU, men hun er også en av Arven etter Nansen-rekruttene, som er 80 stipendiater og post-doktorer fra hele Norge. Arven etter Nansen har blant annet som mål å legge grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet. 50 årsverk jobber med å opparbeide seg kunnskap om fortiden og nåtiden, for å forstå fremtiden. Arven etter Nansen er en reaksjon fra norske forskningsmiljøer på de store miljøendringene som skjer i Barentshavet og store deler av Arktis.

Et bilde av vann omringet av isfjell og snøbelagte fjell.
Foto: Andrea Faltynkova

Pandemi og veien videre

Da pandemien var et faktum ble alle forskningstokt avlyst og planene om å hente ut prøver sommeren 2020 ble skrinlagt. Nye tokt med Arven etter Nansen er planlagt i mars og mai 2021 og denne gangen skal Summers se nærmere på mikroalger, nærmere bestemt planteplankton og is-alger. Følg med videre for spennende publikasjoner fra Natalie Summers.

Lenker

– Les tidligere blogginnlegg fra Natalie Summers:
Using technology to map ice algae
– Les mer om Arven etter Nansen