Den anglo-amerikanske dikteren T.S. Eliot har en gang skrevet at eksistensen av bibliotek er tegn på at det er håp om menneskehetens fremtid. Skolebiblioteket på Ila skole er et slikt håp. Skolen har gjort det bra på leseprøver i mange år, og da skolen måtte kutte i både utstyr og bemanning, ble det slått ring om biblioteket og bibliotekaren Astri Caroline Myrland som har en 50 %-stilling. Da Nettverk for lesekultur ved NTNU avholdt seminar fredag 17.10., hadde vi kick-off hos Ila skolebibliotek. Vi i styringsgruppa mener at det er minst like viktig å løfte frem de lesekulturene som fungerer godt, som det er å peke på utfordringene med lesing. Derfor vil vi rapportere fra besøket.
Alle leser
Skolebiblioteket ligger i 4. etasje i det gamle steinbygget i Ila. På vei opp de massive trappene av italiensk granitt ser vi små utstillinger, kunstverk og bokhyller i gangene. Ved inngangen til biblioteket henger det noen bokanmeldelser av barnelitteratur skrevet av lærere. Jeg utfordrer lærerne på dette, forteller Astri. Vi snakker mye om at elever må bli lesere, men vi må begynne med oss selv. Hvis jeg skal veilede elever i hva de skal lese, må jeg kjenne til bøkene.
Som på mange andre skoler praktiseres det lesekvart ved Ila skole. Etter å ha hilst på læreren i døra på morgenen, leser elevene hver sin bok. Og lærerne! Vi må være gode rollemodeller, sier Astri, og legger til: Jeg utfordrer kontaktlærerne til å ha boksamtaler etter lesekvart.
Leseforskere har i mange år understreket verdien av litteratursamtaler. En av seminargjestene våre er Åsmund Hennig fra UiS, som i årevis har arbeidet med å løfte frem verdien av litterære samtaler. Han synes besøket var oppløftende. Også leseforsker Henriette Romme Lund i Danmark fremhever nettopp samtalene om bøkene og kunnskapen om elevers lesepreferanser som en avgjørende faktor for at man lykkes med lesekvarten. Ved Ila skole står samtalen om litteratur helt sentralt, både mellom lærerne og elevene, elevene og bibliotekaren, og elevene imellom. Dialogen mellom barn er ganske magisk. Det er tydelig at det bygges relasjoner gjennom litteraturen i skolen.
Alt er gjenbruk
Astri har plassert oss i ring på noen puffer, en sofa og et lite podium med små trappetrinn. Selv sitter hun i fortellerstolen sin mellom to lave bokyller. Biblioteket er to sammenslåtte rom på til sammen kanskje 40 kvadratmeter. I enden av rommet er et boklager, som også fungerer som Astris kontor. Rommet er delt inn i flere soner med gamle skap, bokhyller og sittegrupper. Elevene er medskapere av rommet. De er med på å bestemme hvordan bøkene er organisert, de lager utstillinger og er med på utsmykking. Derfor er det et rom som er i stadig endring.
Alt er gjenbruk, får vi vite, det er jo ikke penger. Opp på hyllene ser vi utstoppede dyr, globuser og så er det papirkunst overalt. Gulvet er dekket av et gammelt teppe, og i det ene hjørnet står fire monstrøse lenestoler i et slags turkis med brunt mønster. Der de står under de høye vinduene bare roper de på besøkende om å slå seg ned. Det er visstnok en av yndlingsplassene, der elevene liker å sitte med hver sin bok, og gjerne en av bibliotekets mange bamser. Det er en trend at offentlige rom skal være sterile og ribbet, men Astris erfaring som spesialpedagog er at de mange visuelle inntrykkene på biblioteket ikke skaper uro, men at rommet skaper trygghet. Det elevene trenger er kos, trange rom, hytter. Det må være taktilt, sier hun.
Det er bøker overalt, mange med forsiden ut, som en invitasjon. Gamle bøker tar vi bort. Når du tar en bok ut av bokhylla, skal den være fristende. Elevene vil ikke ha bøker som er eldre enn kanskje 10 år, så omslaget er viktig. Men vi kaster ikke bøker. De gjenbrukes i kunst og håndverk.
Det finnes ikke noe bokbudsjett, men Astri har lister med ønsker fra elever som har sett bøker i bokhandelen, og noen ganger går hun til ledelsen for å høre om det ikke finnes noen tusenlapper for å kjøpe inn noen bøker. Og så går hun på Fretex. De fleste bøker kommer imidlertid gjennom Kulturrådets skolebibliotekordning. Det er det som har berget oss da det ble helt stopp på alt innkjøp.
Nå i oktober henger Ila-heksa i vinduet. Det er en av skolens mytiske skapelser. En annen er spøkelset på loftet. Heksa kommer frem hver oktober. De yngste elevene er litt redd henne, og det er bra, forteller Astri. Det er tydelig at dette er en av skolebibliotekets praksiser som skaper et fellesskap på skolen. Heksa blir utgangspunkt for fortellinger som lages på biblioteket, og så skriver elevene oppskrifter til heksebrygg som samles i en gryte.
Astris psykologhjørne
I boka Skolebiblioteket som læringsarena. Leseglede, utforsking, opplevelse, skriver Ingeborg Eidsvåg Fredwall og Cathrine Bergan (2023) at skolebiblioteket står på tre søyler. Det skal være et rom for litteratur- og språkformidling, for informasjonsinnhenting og kildekritikk, og det skal være et godt rom for fellesskap – det psykososiale miljøet. Disse tre søylene forenes godt på Ila skolebibliotek.
Det er mye forskjellig som skjer på biblioteket, og det skal ikke være et rigid rom. Det er et rom for samtaler, og det skal være trygt og høyt under taket. Astri har bakgrunn som spesialpedagog, og i tillegg til å formidle litteratur fungerer hun som en trygg samtalepartner for elevene. Det finnes en del elever som ikke finner seg helt til rette på skolen og i klasserommet, men som synes det er fint å være på biblioteket. De kan være der sammen med bibliotekaren og pynte rommet, eller lese en bok. Noen ganger stenger de biblioteket for å snakke sammen i fred hvis det er en elev som har det vanskelig og trenger alenetid.
For å være et trygt rom, må alle overholde de få reglene som finnes. Det er OK at elevene ikke bare snakker om bøker, men slengkommentarer og aggresjon er det ikke plass til. Jeg tror elevene vet at de kan ta med seg sårbarhet inn i rommet, men ikke aggresjon, sier Astri. Da er det rett ut, og så kan de prøve på nytt. Jeg tror elevene synes det er greit, det er trygt. I klasserommet kan man ikke forme rommet på samme måte som på biblioteket, da må alle være med uansett. Dette er et annerledes rom.
Den populære litteraturen og lesende gutter
Det er mye snakk om lesekrise med fallende leseferdigheter og leseglede for tiden. Særlig bekymring har det vært for gutter. Astri kjenner seg ikke igjen i disse virkelighetsbeskrivelsene. Min erfaring er at gutter leser. Det er nesten flere gutter enn jenter her på biblioteket, kan hun rapportere. Og det de leser, er serier. Serien Trollheim er utrolig populær for tiden, Percy Jackson fungerer som døråpner inn i lesingen for mange.
Og så er det Ruler-serien. Det har vært kamp om disse bøkene blant guttene, med nesten mafia-lignende tilstander. Det har vært dealing i skolegården, kan bibliotekaren avsløre til latter og forundring fra forsamlingen. Det er nesten litt vanskelig å skjønne hvorfor de slår sånn an. Dette er bøker fulle av tallrekker og statistikk, men guttene elsker dem.
I det hele tatt vurderer Astri elevene ved skolen til å være lesende, og ved siden av seriene, er det særlig bøker om 2. verdenskrig som mange interesserer seg for. Det store hodebryet er nynorskbøkene. De måtte hun plukke ut og sette i en egen hylle, siden bøkene bare kommer i retur dersom de står sammen med de andre bøkene. Her er det lærerne som må gjøre et formidlingsarbeid med nynorske bokprosjekt og ikke minst ved å jobbe med seg selv som høytlesere. Igjen trekker Astri frem hvor viktig det er at også lærerne arbeider med sin egen lesing. Hun understreker verdien av høytlesing og av å kjenne godt til boksamlingen.
Alle får jobb
Når elevene begynner på 6. trinn, kan de søke jobb som biblioteksvakt. Dette har høy status, og noen elever klager over at de må vente helt til 6. trinn. Andre skoledag etter sommeren er det informasjonsmøte. Elevene må sende inn en skriftlig søknad der de gjør rede for sin motivasjon og for sine kvalifikasjoner. Det pleier å komme inn mange søknader. En elev skriver i søknaden at hen elsker å sortere, og elsker å rote for så å sortere etterpå. Den samme eleven kunne også opplyse om at hen ønsket jobb på Alma Mater fordi hen syntes det var så fint med hvordan det skjæres opp skinke. Alle som søker, får jobb, selv om de mangler de ønskede kvalifikasjonene. De som ikke er ryddige, kan jo bli det.
Biblioteksvaktene jobber hver morgen fra 8.30 til 9.00. Da er det utlån. De deler arbeidet mellom seg. Noen bruker data for å låne ut bøker, noen rydder og noen veileder. De skal være aktive formidlere, og tilby sin hjelp. «Du er i et serviceyrke», pleier jeg å si til dem, og så skal de gå og spørre «Kan jeg hjelpe deg med å finne en bok?» Det er en utrolig fin arena for å danne hele mennesket, sier bibliotekaren, og hun trekker frem hvordan det å rydde og omgås bøker, gjør at biblioteksvaktene også får et nærere forhold til bøkene.
Ikke alt er perfekt – det flerspråklige biblioteket
Ila skole er en mottaksskole, og har følgelig en høy andel flerspråklige elever. Det finnes en bokhylle med bøker på ulike språk på biblioteket, og så er det mange bøker som står frem i mottaksklassene. Men det burde vært langt flere.
I gruppa har vi med oss Lene Anundsen fra Universitetet i Agder, som har arbeidet med litteraturundervisning med elever med norsk som andrespråk, og som også har skrevet artikkel om flerspråklige skolebibliotek (2024). Sammen med Ingeborg E. Fredwall argumenterer hun her for hvor viktig det er å tilby bøker på elevenes morsmål, lese høyt på ulike språk og synliggjøre ulike språk og skriftsystemer i skolens rom, nettopp for å anerkjenne flerspråklighet som ressurs. Det finnes mange fine tiltak, som Stiftelsen LESE! som blant annet arbeider med å tilrettelegge bøker for ulike grupper lesere eller Nasjonalbibliotekets satsing Det flerspråklige bibliotek. Men det å få lånt bokpakker fra Nasjonalbiblioteket eller folkebiblioteket er vanskelig, siden skolen må betale transport, eller man selv må hente pakkene.
Astri skulle ønske at Trondheim kommune ville kjøpe inn kasser med barnebøker, særlig på ukrainsk og arabisk. Skolebiblioteket er det mest analoge rommet på skolen, og helt i tråd med den nyeste forskningen på lesing, som for eksempel av Anne Mangen ved UiS eller Kristiane Hauer ved Nationalt Videncenter for Læsning, er Astri opptatt av at lesing ikke bare er noe som foregår i hjernen, men at hele kroppen er med . Det er derfor synd at man ikke har noe annet valg enn å gripe til digitale bøker, som verdensbiblioteket.no for å få tak i bøker på elevenes morsmål. Jeg tror elevene synes det er deilig å bla i bøker, sier Astri.
En ensom jobb i et fellesskap
Jobben som skolebibliotekar er på mange måter ensom. Vanligvis jobber lærere i team, har mange møter, og planlegger undervisning sammen. En av de største utfordringene for mange skolebibliotekarer er at de blir stående utenfor skolens fellesskap. Selv om Astri innrømmer at hun på mange måter står alene, og at det ikke finnes så mye systematisk samarbeid med for eksempel leselæreren eller helsesøster, er hun langt ifra alene. Skolen forholder seg både til Trondheim kommunes nye biblioteksplan, og har selv utviklet et lokal biblioteksplan med årshjul for klassene og aktivitetene på biblioteket og samarbeid mellom biblioteket og undervisningen. Det nyeste blir bokuker – en på høsten og en på våren.
Ellers er det ikke mye som er formulert, men det ser ut som om Astri har en god dialog med mange aktører på skolen. Det hender seg at helsesøster henviser til meg, forteller hun, og understreker hvor viktig dialogen med både helsesøster og rektor er når hun møter elever med ulike utfordringer. Også Astri og leselæreren utveksler kunnskap og erfaringer med hverandre, og en gang i uka er det kakaoklubb med tre av lærerne ved skolen. Det er ikke bare for elevene biblioteket er et pusterom.
Men det viktigste samarbeidet er nok med rektor, som anerkjenner skolebibliotekarens innsats og kompetanse, og som gir henne rom til å bruke tid på lesing. Astri er en ildsjel, og alle ildsjeler vet at det å få lov til å brenne i jobben sin, er det som gjør arbeidet meningsfullt. Men for at lyset ikke skal slukne, trenger man nettopp den anerkjennelsen rektor ved Ila skole gir bibliotekaren og den muligheten til å skape rommet, som i sin tur kan skape dette håpets rom.
Utsagn fra skolebibliotekar Astri C. Myrland er kursivert, men de er ofte parafrasert etter hukommelse og notater. Myrland har sjekket sitatene før publisering.