Tre kulturskatter som NTNU forvalter, blir nå innlemmet i Norges dokumentarv – vår felles, nasjonale hukommelse.
Norges dokumentarv er et register over unike dokumenter som representerer viktige personer eller hendelser i historien.
Sju nye dokumenter blir nå tatt inn i dokumentarven – og tre av disse er nominert og forvaltes av Universitetsbiblioteket ved NTNU. De tre dokumentene er:
- Magnus Lagabøtes landslov av 1274
- Et foto fra det første samiske landsmøtet i 1917
- Arkivet etter Fotogjengen på Studentersamfundet for perioden 1947–2018
Les om alle de nye innføringene i dokumentarven
Stor betydning
Landsloven er til vanlig å finne ved Gunnerusbiblioteket. Glassplatenegativet til bildet fra det samiske landsmøtet og arkivet til Fotogjengen oppbevares ved Dorabiblioteket.
– De tre dokumentene representerer viktige hendelser i norsk historie, og vi er stolte over at de blir del av den nasjonale lista. Dette er en flott anerkjennelse av arbeidet vårt med å bevare og tilgjengeliggjøre den felles historiske kulturarven. Dokumentene representerer bredden i bibliotekets samlinger og bevaringstradisjon. Dette betyr mye for både biblioteket og NTNU, sier Sigurd Eriksson, direktør for Universitetsbiblioteket, NTNU.
Felles hukommelse
Norges dokumentarv er den norske delen av Memory of the World-registeret til UNESCO, som utgir verdens dokumentarv. Dokumentene og arkivene i registeret er nominert av arkiv, bibliotek og museum over hele landet.
– Norges dokumentarv er en del av vår felles, nasjonale hukommelse. Jeg er derfor glad for at vi i denne runden får utvidet listen til å også inneholde mer materiale fra marginaliserte grupper og fra de senere tiårene, sier historiker og førstekonservator Mads Langnes, som er nestleder i den norske komiteen for verdens dokumentarv.
Til sammen 10 dokumenter på lista
NTNU har fra før 7 dokumenter i Norges dokumentarv:
- Originalmanuskriptet Ja, vi elsker av Bjørnstjerne Bjørnson
- Arkivet etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1760-1860
- Grunnlovsutkasta til C.M. Falsen og G. Adler og Nicolai Wergeland
- Arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersens privatarkiv
- Missale Nidrosiense
- Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann
- Kulisteinen – «Norges dåpsattest»
Dette er de nye dokumentene som innlemmes i dokumentarven:
Magnus Lagabøtes landslov av 1274
Dette er ett av tre bevarte eksemplarer av Landsloven som finnes i Norge, og det eneste fra tidsrommet 1350-1400. Dette var en periode som var preget av store utfordringer og endringer, med gjentatte pestangrep og stor befolkningsnedgang.
I en slik situasjon hadde en landslov avgjørende betydning for menneskers livsvilkår og stabiliteten i samfunnet. Alle var ikke like for loven i middelalderen, men Landsloven inkluderte likevel vern og rettigheter for de svakere gruppene i samfunnet. Det var straffefritak for psykisk syke personer og for stjeling av mat hvis man sultet. Kvinner fikk sterkere vern og rettigheter, inkludert halv arverett. Dette var kontroversielt på denne tiden.
Flere av de mest radikale reglene i Landsloven ble senere videreført i danske og norske lover, og de ligger derfor også til grunn for dagens lovverk.
Gruppebildet fra samenes landsmøte i Metodistkirken i Trondheim, 6. februar 1917
Trondheimsfotografen Frederik Hilfling-Rasmussen var til stede under det første samiske landsmøtet 6.-9. februar 1917. Hans gruppebilde inne i Metodistkirken i Trondheim er det eneste bildet som er tatt inne i møtelokalene i løpet av de fire dagene som møtet varte.
Rundt 150 samer var samlet til møtet – de fleste fra sørsamiske områder i Nordland, Trøndelag og Hedmark, men det var også deltakere fra landets nordligste områder og Sverige til stede. Bildet viser flere samiske politiske pionerer og et engasjement hvor også flere kvinner var helt sentrale.
Bildet er en viktig visuell dokumentasjon av et møte hvor samiske rettigheter, næringsinteresser og kultur ble diskutert, med representanter fra hele Sápmi til stede. Møtet ble startpunktet for samisk organisasjonsarbeid, som særlig fikk økt kraft etter andre verdenskrig. I senere tid ble 6. februar vedtatt som samenes nasjonaldag.
Arkivet etter Fotogjengen ved Studentersamfundet
Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondheim har gjennom mer enn 60 år dokumentert et av landets mest vitale og tradisjonsrike studentmiljøer. Bildene viser generasjoner av studenters liv i fest og studier i Trondheim, på Studentersamfundet, på campus og i byen.
Arkivet består av rundt 350.000 bilder, for det meste 35 og 120 millimeter negativfilm. Det inneholder analoge bilder helt frem til 2018.
Fotogjengens arkiv er unikt som fotohistorisk dokumentasjon av studentliv i Norge, og ikke minst er det som fotoarkiv unikt ved at det er skapt av utallige frivillige amatørfotografers innsats og ikke av én fotograf eller profesjonell virksomhet. Gjengens lange virketid og høye aktivitetsnivå gjør arkivet spesielt. Få, om noen, steder har ett miljø, og ikke minst et ungt, frivillig miljø, blitt dokumentert over så lang tid på en så rikholdig måte.