Forskerne innhentet våren 2023 vitenskapelig innsikt i ordningen og funksjonen til abortnemdene. Funn fra gjennomført studie inngår nå som grunnlag i de pågående vurderingene av abortloven.
På oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet har syv forskere dybdeintervjuet kvinner som har fått sine søknader behandlet i abortnemd. I snart 50 år med gjeldende abortbestemmelser har det i liten grad blitt sett på hvordan kvinner opplever møtet med en slik nemd.
Regjeringsoppnevnt
Et regjeringsoppnevnt uavhengig utvalg har fått i oppgave å vurdere abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. Utvalgets utredning, Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester, ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet den 14. desember i fjor.
Utredningen er nå ute på høring. Alle kan gi sin uttale til denne innen 22. mars i år.
– Skal det utvikles et nytt system er det viktig at kvinnene som dette aller mest gjelder for, får komme til ordet. Det å gi kvinnene en stemme er det vi har bidratt med, sier Marianne Kjelsvik, førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund, NTNU. Hun er en av de syv forskerne bak studien.
Ulik organisering
Studien, som ble utført på oppdrag fra Abortutvalget, viser at tiden før selve nemndsmøtet preges av varierende forkunnskaper blant kvinnene. Tiden før preges også av ulik og mangelfull informasjon til kvinnene om plikter og rettigheter ved nemndsbehandlingen. Muligheten for å få avslag fra abortnemda uroer kvinnene i forkant, og gjør beslutningsprosessen deres vanskeligere. Abortnemndene organiseres også svært ulikt fra sykehus til sykehus.
Nesten to tredjedeler av andretrimesteraborter innvilges etter funn av alvorlige tilstander hos fosteret. De fleste avbrudd er dermed knyttet til ønskede svangerskap. Intervjustudiene viser at kvinnene i denne situasjonen blir stående i en krise sammen med sine partnere.
Kvinnene opplever at det ikke er mulig å dele belastningen med partner i dagens system. Det er den gravide som alene signerer abortbegjæring og hvor det er hennes ord som vektlegges. Kvinnene må formidle sin avgjørelse gjentatte ganger, først til fostermedisinsk lege, så ved å signere abortbegjæringen og til sist under nemndsmøtet. For de som opplever situasjonen som tap av et ønsket barn, virker kravet om å repetere avgjørelsen inntil tre ganger som en unødvendig og fremmedgjørende belastning.
Opplever skjevhet i makt
Ett av argumentene for å beholde dagens nemndsystem er at nemndsmøtene utgjør et rom for dialog om kvinnens avgjørelse. Men flere av kvinnene som ble intervjuet opplevde muligheten for dialog som begrenset. Dette skjer all den tid nemndsmedlemmene tar den endelige beslutningen. Skjevheten i makt medfører at mange av kvinnene legger bånd på seg under nemndsmøtet. Det begrenset igjen muligheten for samtaler om eventuell usikkerhet og tvil.
For noen av kvinnene påvirket muligheten for avslag i abortnemnda også prosessen med å ta en avgjørelse, da det å ta et valg om å avslutte svangerskapet uten å få lov var det verst tenkelige utfallet. Selv blant dem som hadde fått beskjed om at møtet var en formalitet, kunne risikoen for avslag prege samtalen. Noen av kvinnene følte at omstendighetene krevde at de måtte beskrive sin situasjon på en måte som «styrket saken».
– Dagens system ser ikke ut til å sikre godt nok en nødvendig ivaretakelse av kvinnene, verken i beslutningsprosessen eller etter aborten. Dette kan i verste fall medføre ekstra påkjenninger med helsemessige følger, sier Kjelsvik.
Avvikle og opprette nytt system
I NOU-en som nå er sendt ut på høring fremgår det at abortutvalget enstemmig anbefaler at dagens abortnemnder avvikles. Det er foreslått å ha bare fem til ti abortnemder som behandler søknader om abort etter uke 18. Utvalget anbefaler videre en ny nasjonal klagenemnd for abortsaker. En slik sentral klagenemd får kvalitetssikring- og veiledningsoppgaver overfor de nye abortnemdene som opprettes rundt om i landet.
Prosjektleder bak intervjustudien, Marte E.S. Haaland fra Universitetet i Bergen ga i desember en uttale om dette til Forskningsnytt.no.
– Når abortutvalget velger å beholde nemndene etter 18. svangerskapsuke, er det fint at de skiller ut det som har med informasjon og rådgivning til den gravide fra abortnemndene og tydeliggjør nemndsmedlemmenes rolle som beslutningstakere. I studien vår så vi at dette var en uheldig dobbeltrolle som svekket de gravides rettssikkerhet, sa Haaland.
Gi oss mer kunnskap
Abortloven i Norge har i stor grad stått uendret i 40 år. Noen av bestemmelsene i loven kan føres så langt tilbake som til de første nordiske abortlovene fra 1930-tallet. Siden den gang har mye endret seg vesentlig, og flere store samfunnsendringer er direkte relevante for abort. Samtidig har det også vært en rivende utvikling innen medisin og helsehjelp.
– Vi håper at abortutredningen fører til mer kunnskap og bred debatt om hvilke tilbud kvinner skal få, hvordan man skal møte de abortsøkende, og hvilken lovgiving vi skal ha i fremtiden når det gjelder abort, sa abortutvalgsleder Kari Sønderland da den ferdige utredningen ble presentert i desember 2023.
Etter høringen våren 2024 følger den politiske behandlingen av det som kan bli en ny abortlov i Norge.