Spente søkere over hele landet har nå fått vite om de kommer inn på drømmestudiet til høsten. For mange av søkerne til NTNU i Gjøvik har spenningen vært knyttet til spesielt én utdanning.
Tall fra hovedopptaket viser nemlig at nærmere 1 000 søkere har kjempet om de 20 plassene på det nyopprettede medisinstudiet på Gjøvik. Utdanningen har en poenggrense på 67,3 og er dermed blant de fem vanskeligste studiene på hele NTNU å komme inn på.
Høye poenggrenser
Medisinutdanningen er på ingen måte alene om å ha høyt karaktersnitt. Bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon (nettbasert), paramedisin og digital infrastruktur og cybersikkerhet har alle poenggrenser på over 50 poeng i den ordinære kvoten.
Det er viserektor ved NTNU i Gjøvik, Gro Kvanli Dæhlin, godt fornøyd med:
– Høye poenggrenser og lange ventelister sier noe om inntakskvaliteten. Studentene som kommer inn på disse studiene har allerede vist god evne til å tilegne seg kunnskap. Det er en viktig pekepinn på hvor godt rustet og motivert de er til å gjennomføre studiet de har søkt seg inn på. Det er derfor gledelig å se at vi tiltrekker oss godt kvalifiserte søkere også i år, sier hun.
Jevnt over stabile tall
Forholdet mellom antallet søkere og studieplasser har jevnt over holdt seg stabilt fra i fjor. Da var det totalt 2,3 søkere per studieplass i det samordna opptaket. Det er det også i år. Hvordan søkerne er fordelt på de ulike studieområdene har likevel endret seg noe.
Økonomiutdanningene hadde en god økning i antallet søkere i vår. Det gjenspeiler nå ventelistene og poenggrensene ved de ulike økonomistudiene, som etter hovedopptaket nesten uten unntak øker.
Selv om designfagene opplever en liten nedgang i antallet søkere, har flere av fagene ventelister og forholdsvis høye poenggrenser. Spesielt Bachelor i grafisk design stikker seg ut som et populært studietilbud, med over 100 søkere på venteliste.
Ingeniørfagene holder seg stabile, og vi ser en liten økning i antallet søkere på venteliste fra i fjor. Nytt av i år er muligheten til å søke seg inn på den nettbaserte bachelorgraden i maskiningeniør uten fordypning i matematikk og fysikk fra videregående eller generell studiekompetanse. Det foregår gjennom det lokale opptaket og forutsetter at man gjennomfører et intensivt sommerkurs før studiestart.
– Vi står midt i en klima- og energiomstilling som vil kreve en god og stabil tilgang på dyktige ingeniører og teknologer fremover. NITO advarer om en betydelig nasjonal kompetansemangel hvis det ikke utdannes flere ingeniører innen 2030. Det har vi et ansvar for å gjøre noe med, mener Dæhlin.
Ellers opplever begge bachelorgradene relatert til cybersikkerhet en svært god økning både i antall søkere og poenggrenser.
Fylt på 30 minutter
Selv om nedgangen i antall søkere til sykepleieutdanningen er lavere enn i fjor, fylte man heller ikke i år alle studieplassene ved hovedopptaket. Da de resterende plassene ble lagt ut på Samordna opptak 20. juli, fyltes de imidlertid med søkere innen en halvtime.
– Det trengs flere sykepleiere og leger i Innlandet. Erfaringen viser at modellen legeutdanningen vår baserer seg på gir store fordeler, spesielt med tanke på rekruttering til sykehus og kommuner i distriktene. Og fra 2025 skal vi også tilby en fleksibel sykepleierutdanning som vi tror vil bringe flere sykepleiere til Innlandet, forteller Dæhlin.
Hun understreker at det fremdeles gjenstår å se hvor mange av søkerne som er kvalifiserte.