Arenaene for den internasjonale konferansen vil blant annet være Olavskvartalet, Dokkhuset og Industribygget. Det er første gang en konferanse av denne typen arrangeres fysisk i Norge.
Kunstakademiet i Trondheim mottok midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til et pilotprosjekt, hvor samtlige av de kunstneriske konferansebidragene til SAR 2023 har blitt fagfellevurdert.
Society of Artistic Research er en internasjonal organisasjon som fremmer kunstnerisk utviklingsarbeid både innen og utenfor akademiske institusjoner. De utgir journalen JAR
og drifter den digitale plattformen Research Catalogue som er et internasjonalt arkiv for kunstnerisk forskning- og utviklingsprosjekter.
Kunsten å peke fremover i ukjent landskap
SAR-konferansen samler kunstnere og forskere fra flere fagfelt og viser frem gode eksempler på ulike kunst- og forskningsprosjekter. Årets program tematiserer flere samtidskritiske spørsmål gjennom kunstneriske presentasjoner og legger til rette for kritisk debatt. Det at samtlige av konferansebidragene er fagfellesvurdert, vil ifølge Jacob Jessen instituttleder ved Kunstakademiet, bidra til å dokumentere en viss form for kvalitetsoppnåelse og styrke kunstnerisk utviklingsarbeid som et fagfelt i akademia.
Jacob Jessen løfter frem SAR-konferansens allmenne aktualitet med tanke på de store globale omstillingene som er nødvendig fremover.
– Konferansetittelen ‘Too early, too late’ fremhever behovet for de umiddelbare transformasjonene vi må iverksette i samfunnet, samt understreker hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Konferansen samler presentasjoner som tar for seg nettopp denne utfordringen.
– Kunst og kunstnerisk utviklingsarbeid har en særlig rolle i å adressere de utfordringer som vi som verdenssamfunn står overfor. Det er bruk for kreative prosesser og tanker som krysser på tvers av etablerte normer og strukturer. Det er kort sagt bruk for en kunst som tenker ut av boksen, en kunst som tør kaste seg ut på åpent hav, der vi kanskje ikke helt skjønner viktigheten av prosjektene ennå. Vi kan ikke vite hvordan morgendagens kunst ser ut, hvor den finner sted eller hvordan den fungerer. Men jeg tror at kunstnerisk utviklingsarbeid er et av de viktigste kunstneriske nybrottsarbeid vi har sett i Norge de siste årene sier han.
Under årets konferanse presenterer blant annet stipendiat Yaniya Mikhalina ved Kunstakademiet i Trondheim prosjektet: Beyond the reality principle: Spaces of ethical resistance in madness, coloniality and patriarchy trough the lens of process-oriented documentary filmmaking. Et prosjekt som kartlegger galskap som politisk kategori. Prosjektet understreker virkelighetens grenser og som en speiling av en annen side av prosjektet “frihet, likhet, brorskap”. Hvor galskap, kolonialisme og patriarkat fungerer som analytiske parametere og undersøker hvilke rom som kan skapes for etisk motstandsbevegelse gjennom prosessorientert dokumentarfilm.
Parallelt med presentasjonen vises også Mikhalinas utstilling Søsterløs på Trondheim kunstmuseum. Denne utgjør en annen del av prosjektet og bygger dermed bro mellom et teoretisk rammeverk og den praktiserende kunsten. Utstillingen er beskrevet som en analyse av sorgens arbeid, og som en feministisk kommentar til sammenhengen mellom sykdom, samtidens politiske tilstand og konsekvensene av den postsovjetiske fordrivelsen.
Kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU
Kunstakademiet i Trondheim (KiT) og Institutt for musikk representerer NTNUs kunstneriske fagmiljøer i billedkunst og musikk. Programmet i Kunstnerisk utviklingsarbeid, PHKunst, ble etablert i 2018 og teller per i dag 19 stipendiater innen fagområdene billedkunst, musikk, planlegging og design, hvorav ti stipendiater er under programmet PHKunst. Men hva er egentlig kunstnerisk utviklingsarbeid?
Kunstnerisk utviklingsarbeid er forskning både i og med kunst forklarer Jacob Jessen
– Den forbinder kunstneriske prosesser og forestillingsevne med akademisk og vitenskapelig metode. Det vil si at forskningsarbeidet er definert av det kunstneriske arbeidet uansett medium og format. Kunstnerisk utviklingsarbeid undersøker og reflekterer omverden med kunsten som pådriver, og den tar for seg både etiske og estetiske problemstillinger. På denne måte blir kunstneriske metoder og prosesser knyttet til den skapende virksomhet, uansett om det er teknikk, materiale eller tanker, satt i forbindelse med den aktuelle virkelighet. Kunstnerisk utviklingsarbeid finner sted både i nye og annerledes sammenhenger som organisasjoner eller politiske institusjoner, men også i kjente rammer som utstillingsrom. Oppsummert handler kunstnerisk utviklingsarbeid om å sette den kunstneriske virksomheten i kontekst.
Kunstakademiet i Trondheim (KiT) har utdannet billedkunstnere som en del av NTNU fra 1996 og har siden tatt en ledende rolle innen kunstnerisk utviklingsarbeid innom visuell kunst i Europa.
KiT er involvert i en rekke nasjonale og internasjonale kunstneriske forskningsprosjekter. For tiden pågår blant annet forskningsprosjektet Climate rights, finansiert av norsk forskningsråd, med professor Nabil Ahmed, samt Norwegian Artistic Research Program-prosjektet Real-Time Telematic Audiovisual Improvisation med professor Alex Murray-Leslie.
Foto: INTERPRT. Nabil Ahmed and Olga Lucko
For et naturvitenskapelig teknisk universitet som NTNU, bidrar den kunstneriske- og faglige virksomheten ved kunstnerisk utviklingsarbeid til en unik profil ved universitetet. Sammenføyingen mellom kunst, vitenskap og teknologi åpner opp for et nytt potensiale til tverrfaglig og banebrytende samarbeid sier Jessen.
Kunstnerisk utviklingsarbeid som katalysator for tverrfaglig samarbeid
Tverrfaglighet er sentralt i FNs bærekraftsmål. – ifølge både UNESCO og OECD er tverrfaglig forskning og utdanning et sentralt verktøy til å svare på de komplekse problemstillinger det globale samfunn står overfor. I breddeuniversitetet NTNU har tverrfaglige kompetanse høy prioritet.
I kunst og kunstnerisk utviklingsarbeid skapes det ofte nye transdisiplinære sammenhenger. Estetiske uttrykk samler forskjellige folk med forskjellig bakgrunn, i felles opplevelser, på tvers av det de vanligvis arbeider med og i eller vet noe om understreker Jessen.
– Derfor er kunsten i NTNU perspektivet en ekstrem viktig katalysator for tverrfaglig samarbeid.
Det at NTNU gjør dette pionerarbeidet, gjennom å løfte kunstnerisk utviklingsarbeid og posisjonere seg med kunsten som et fagfelt, gir oss en helt unik profil som universitet og faglig gjennomslag. Som kunstnere og fagpersoner tilbyr vi noe nytt i akademisk og kunstnerisk forstand og NTNU er et gunstig sted for å fremme en ny tverrfaglighet. Kunstnerisk utviklingsarbeid er en helt avgjørende premissleverandør for samfunnets omstilling og det grønne skifte, i dets evne til å overskride fagdisipliner og forene ulike perspektiver. Vi kan samle biokjemikere, arkitekter, matematikere og ingeniører sammen i prosjekter på tvers. NTNU som institusjon har derfor et unikt potensial i sin sammensetning for tverrfaglig samarbeid fremover.
Dette gjør at kunsten ifølge Jessen har en akademisk merverdi i universitetets portefølje av kunnskap. Gjennom dens styrke til å forene kollektive perspektiver, med vekt på samarbeid og den særlige egnethet til å møte komplekse samfunnsspørsmål.