Økt produsentansvar gir hodebry

Nytt EU-direktiv (EPR) skal gi økt produsentansvar for å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra maritime produkter samt bidra til en sirkulær økonomi (EPR). Dette ble drøftet under CIRCNETS første seminar på NTNU i Ålesund.

Plakater på scenen fra CIRCNET
Ålesund på Sunnmøre er en by med en sterk marin kultur, kjent for sin fiskerinæring som er en av de mest bærekraftige i verden. CIRCNETS første seminar ble nylig også arrangert på NTNU i Ålesund. (Foto: Børge Sandnes/NTNU).

Ålesund på Sunnmøre er en by med en sterk marin kultur, kjent for sin fiskerinæring som er en av de mest bærekraftige i verden. Med dette som bakteppe arrangerte NTNU i Ålesund nylig til et internasjonalt seminar om sirkulær økonomi av fiskeredskaper for deltakere fra Finland, Sverige, Irland og Island.

Startskuddet

Deltakerne er eksperter som jobber med ulike aspekter av sirkulær økonomi av fiskeredskaper, støtter opp om Miljødirektoratets intensjon, men stilte spørsmål rundt kostnadsbildet forslaget vil medføre.

Blant bidragsholdere som holdt presentasjoner var; fra NTNU ved Annik M. Fet, Universitet i Oulu ved Niko Hanninen (prosjektleder), Attvin ved Øystein P. Solevåg, Hampidjan AS ved Georg Haney; Selstad AS ved Marharyta Kryva og Oceanize ved Maliheh Salimi. Arrangementet ble ledet av Siv Marina Flø Grimstad fra IIF, NTNU i Ålesund.

Deltakere besøkte Mørenot på Sunnmøre
Omvisning på Mørenots lokasjonen på Gangstøvika, hvor deltakerne fikk sett nærmere på produksjonslokalene. Mørenot er nå eid av eid av Hampidjan. (Foto: NTNU).

Arrangementet som var det første av mange kommende CIRCNETS-seminarer, i partnerlandene, ble også sponset av EMD (European Maritime Day in my country) Prosjektet er støttet av EU sitt Interreg program.Deltakerne inkluderte representanter for fiskeredskapsprodusenter, selskaper som samler og bruker resirkulert plast fra fiskeredskaper, gjenvinningsbransjen samt forskere og studenter som jobber med disse spørsmålene.

EPR Direktivet og hvordan vi kan forhindre marin plastforurensning, skjebnen til utrangerte fiskeredskaper eller hvordan kan vi bli mer ressurseffektive og resirkulere disse materialene, ble drøftet under en workshop som ble arrangert etter seminaret.

Mye på plass

Industrien har mye på plass allerede i forhold til innsamling, sortering og resirkulering. Innføringen av produsentansvaret for fiskeriutstyr i Norge, vil med Miljødirektoratets forslag føre til at produsenter av fiskeutstyr som inneholder plast vil få unødvendige økte kostnader, mente Marit Bærøe fra Sjømat Norge.

Ifølge Sjømat Norge så skyldes de største kostnadene krav om kostnadsdekning av separat innsamling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast, og etterfølgende transport og behandling.

Pant

Fiskerne selv stilte også kritiske spørsmål rundt innføringen. Maria Pettersvik Arvnes fra Fiskarlaget, påpekte på sin side at økte kostnader ved et utvidet produsentansvar vil ramme kundene, altså fiskerne, og vil medføre en risiko om at det vil bli mer t import av billig fiskeutstyr fra utenfor EU.

Spørsmålet vil da bli hvem som skal ta kostnadene for dette utstyret og at det kan bli et samfunnsproblem.

Under workshopen, som var sammensatt av ulike representanter fra hele verdikjeden, var det ulikt syn på forslaget. Representanter fra resirkuleringsbransjen mener løsningen bør være at fiskeriutstyr bør bli dyrere og at en løsning kan være å innføre en panteordning på produktene.

Avfall med verdi

De påpekte også at det bør bli lagt et gebyr på importert fiskeutstyr utenfra EU for å dekke inn kostnadene ved å håndtere dette når det er utslitt, men ikke minst må myndighetene gjøre noe med insentivene for å resirkulere og gjenbruke fiskeutstyr.

– Ved å gi utslitt fiskeriutstyr en verdi, vil ikke bli «mistet» eller håndtert feil i så stor grad som i dag, argumenterte gjenvinningsbransjen.

Mørenot (eid av Hampidjan) – samarbeidspartner i prosjektet – er lokalisert på Sunnmøre med anlegg langs hele kysten og er en produsent av teknologi og utstyr til fiskeribransjen. Det var derfor naturlig for deltakerne å avlegge konsernet et besøk.

Marthe Amundsen Brodahl er direktør for bærekraft ved Hampidjan. (Foto: Børge Sandnes/NTNU).

Samarbeider godt

– Vi hadde en omvisning av lokasjonen vår på Gangstøvika på produksjonslokalet hvor vi viste forskerne hva vi driver på med der. Her hadde vi mange interessante diskusjoner om sirkularitet, bærekraft og fiskeriutstyr. Vi har samarbeidet en del med NTNU i Ålesund tidligere, så vi håper jo at vi har blitt en god samarbeidspartner. Så har vi også et stort fokus på nettopp resirkulering og sirkulære verdikjeder. Vi forsøker å resirkulere mest mulig av fiskeriutstyret vårt, forteller Marthe Amundsen Brodahl, Direktør for bærekraft ved Hampidjan

Neste arrangement er planlagt 12. september som et webinar, og det vil bli organisert av NTNU i Ålesund i samarbeid med den irske partneren WDC.  I dette webinaret vil man kunne utforske mer om et økonomisk potensiale for utrangert fiskeutstyr av plast og hvor forberedt de er på innføring av EU Direktivet om utvidet produsentansvar i Irland.